Krabi

Hei
Det var vel på tide med en blogg igjen. Siden eventyret snart er ute har vi reist litt i det siste. Unni var på jentetur til Bali i to dager. Det gikk mest i shopping og avslapning. Veldig hyggelig med godt selskap og dertilhørende mange fine og opplevelser.


Så dro vi på ordentlig familieferie til Krabi i Thailand. Vi storkosa oss på tur bare vi fire og hadde late dager på stranden og ved bassenget.


Krabi er kjent for sin fantastiske natur og det kan vi virkelig skrive under på. Vi ble aldri mette av å se på de høyreiste klippene som stiger rett opp av asurblått hav. Vi bodde på en flott beachresort som dere kan lese mer om her om dere er interesserte. Før avreise kjøpte vi dykkermasker og snorkler til ungene. Det var et litt vel ambisiøst prosjekt, tenkte mor, men de små stortrivdes som dykkere både i bassenget og i havet. I anledning turen kjøpte far i huset seg også undervannskamera, så da ble det en vinn-vinn for alle mann. Mor på solsenga alltid klar med håndkle til kalde badenymfer, far og barn i fri utfoldelse under og over vann. Kan det bli bedre?


Resorten vi bodde på var bygd i ett med naturen og det førte med seg et aktivt dyreliv med innslag av både apekatter, krabber, mygg og brennmaneter. En liten babyhavskilpadde hadde forvillet seg opp på strandpromenaden og hadde lite lyst til å stikke hodet frem til stor fortvilelse for tilskuerne:)



En av de siste dagene tok vi en guidet båttur til Phi-Phi øyene. Sindre snorklet med pappa og fikk ordentlig nærkontakt med fiskene. Vi fikk også sammen med de fem andre på båten en time alene på en fantastisk øde øy hvor vi samla skjell på den kritthvite stranda, snorklet og utforsket vegetasjonen. På veien hjem etter seks timer med øyhopping fikk tre av oss tatt chicken island i nærmere øyesyn. En spesiell øy som ser ut som..? Ja, nettopp, en kylling. Selma gikk glipp av den begivenheten og sov som en stein i øredøvende motorbrøl.








Søvn fikk forøvrig alle i familien mer enn nok av på turen. Vi voksne la oss omtrent samtidig med ungene og det førte til at vi kom hjem til Singapore uthvilte og i toppform:) Det trengs, for nå går det slag i slag til vi skal avslutte oppholdet her. Pål jobber lange dager. De har begynt testingen på sitt prosjekt. Lørdag fikk vi besøk av Randi og Lars Roar. Så er det 17. mai og diverse avslutninger før vi kanskje tar oss en aldri så liten ferietur til før vi vender nesa hjem for godt:)

Hongkong - et møte med en spennende storby og selveste Mickey Mouse!

For et par helger siden pakket vi sakene og tok turen til Hongkong sammen med familien Kveseth. Bosatt i metropolen Singapore synes vi vår skyline er et imponerende skue, men etter å ha tatt Hongkong i nærmere øyesyn skjønte vi fort hvorfor noen mener Singapore med sine 5 millioner innbyggere er lillebror. Med vannvittige skysprapere, 7.5 million innbyggere og en minst like travel havn ble vi veldig imponert, ikke bare over utsikten, men infrastrukturen, fjellene og "Asiafaktoren" var formidabel. Som et viktig finans- og handelssentrum mellom Kina og vesten er det naturlig nok også her en herlig blanding av forskjellige kulturer og nasjonaliteter. Likevel syntes vi å ane et noe mer autentisk Asia enn vi til daglig opplever i Singapore. I HongKong er de også så heldige og huse en gjeng vi begynner og kjenne relativt godt fra Channel 33, nemlig Mikke Mus og vennene hans.

Turen til Disneyland har vært kilde til stor forventning helt siden jul, men for småe kropper er det mere og glede seg over enn bare å møte Mikke. Det å reise er stor stas for de små, og trillekoffertene pakkes behørig kvelden før avreise. Det aller mest nødvendige må med, samt endel unødvendig, til den første happeningen av ferieturen - flyreisen. Fasinasjonen ved å fly vil nok ingen ende ta for Sindre, mens for Selma er det nok vel så bra at det stort sett er ubegrenset tilgang på smokken og tegneseriefilmer på mamma eller pappas iPhone. Ikke store grimasen som skal til før behov dekkes relativt kjapt. I tillegg, løpe rundt på flyplasser og kjøre laaange rulletrapper kan slå ihjel unødig ventetid på en utmerket måte. Hongkongreisen startet 0515 torsdag morgen, så begge de søte små måtte kapitulere på siste etappe i en sliten Toyota Crown taxi på tur til hotellet.
De to første måltidene ble tilbrakt i selskap med flere forskjellige disneyfigurer. Selma var meeeeget skeptisk til en Tigergutt med virus på balansenerva, men tilslutt brøt Pluto isen og vesla kostet på seg et smil. De andre ungene var strålende fornøyde og vi voksne skjønt enige om at det er greit at vi ikke har slikt selskap til hvert måltid:)
Selve parken var liten og oversiktlig med perfekte aktiviteter for ungene. Det viste seg imidlertid raskt at de små fikk knallhard konkurranse av godt voksne kinesere som tilsynelatende kunne gå både gjennom ild og vann i flerfoldige timer for å kjøre Dumbokarusell (ALENE!!), bli foreviget med Minni (stas når man er 60?) eller kjøre radiostyrt racerbil i 5km/t. Kinesere er ekstremt barnslige, uansett alder, og de formelig løp fra den ene aktiviteten til den andre til lettere irritasjon for den voksne delen av den norske delegasjonen...Kulturkræsj på høyt nivå kan vi nok kalle det.

Pål og Anders tok seg en tur downtown første kveld for å få med seg "The Peak", som med sin beliggenhet er den mest kjente fjelltoppen i byen. Via et taubanetog blir man brakt opp til spektakulær utsikt fra 552 meter. Så ble det en tur i Bargata med liv og røre. Kveld nummer to var det damenes tur. De valgte seg vin i en skybar og dertilhørende shopping på nightmarket som spesialøvelse. Begge deler var meget vellykket og det lille inntrykket vi fikk av byen gjorde oss bare mer nysgjerrige. Nå ser det nok ut til at tiden renner litt fra oss her i Singapore og et rebesøk rekker vi nok ikke i denne omgang, men det står absolutt på ønskelista med et litt lengre besøk en annen gang.

Påsketid er ikke noe spesielt her. En dag fri for Pål gjør at vi bare holder oss i ro. Det rykker litt i påskefjellfoten, men neste år er vi der. Nå gjelder det bare å nyte siste rest av tropisk klima. Vi begynner å innstille oss på Norge, noe vi gleder oss til, samtidig som vi kommer til å savne livet vårt og vennene vår her nede. Ganske normalt for alle som er i samme situasjon har vi skjønt.

God Påske!
Glums
ps: Siden sist har SindRe lært seg å si R (det er bra når Rrrrrrandi og Larrrrrs Roarrr snart kommer på besøk), Selma har sluttet med bleier, Pål er sylta forkjøla, men likevel ved godt mot. Unni og Irene er friske og på høyden;)

Gong Xi Fa Cai- Chinese new Year!

Og nå går vi inn i Tigerens år. Kinesisk nyttår er den viktigste av de tradisjonelle kinesiske helligdagene og feires ettertrykkelig. Mange tradisjoner er tilknyttet høytiden og den feires over 14 dager. Dragedans, lanterner, fyrverkeri, røde konvolutter med penger som skal gi lykke og små appelsiner som tegn på velstand er bare noen av symbolene på kinesisk nyttår. For den jevne kineser er det å være sammen med familien, gi gaver og holde matfestivaler det viktigste. For å forberede seg til feiringen vasker de tradisjonelt huset, klipper håret og tilbakebetaler lån de har tatt opp året før. Man skal starte med blanke ark. Husene pyntes med symboler om fred og håp om god lykke fremover. Det pyntes overalt her i Singapore. Den røde fargen som brukes er visstnok for å skremme vekk et uhyre som i følge en legende snek seg lydløst inn i folks hus. Den var redd for rødt og høye smell.
Vi har ikke pyntet så mye selv om mor var på Ikea og tilfeldigvis kjøpte noen nye røde puter og noen oransje lys her om dagen. Sindre konstaterte med glede at nå hadde mamma pynta til Chinese New Year!! De har hatt masse om tradisjonene i barnehagen og har hatt fri nå i tre dager tilknyttet feiringen. Siden dette ikke er helt vår feiring har vi for det meste slappet av og betraktet på avstand. Pappa har hatt fri og vi har tilbrakt dagene med venner i zoo, ved bassenget og på grilling.

Pål har vært en tur i Norge siden sist. Møter og jobb på Kongsberg ble kombinert med sikkerhetskurs og en tur til Newcastle for mere jobb før den forfrosne alvdøl kunne plukkes opp igjen av forventningsfulle familiemedlemmer her i Singapore etter nesten to uker. Han kunne melde om sedvanlig grå og trist hovedstad på denne tida, vinterlig og fin men kjøøøøølig Kongsberg. De to kollegaene som var med fra Singapore og India syntes visst det var i kaldeste laget med -20.



Et lite kompistreff ble det også tid til i Norge. Ikke verst for en sydlandsfarer å bli prioritert av travle småbarnsfedre sånn i beste sendetid en lørdag. Det lover bra for hjemkomsten. Ungene ble veldig glade for presangene som pappa hadde med. De måtte selvfølgelig prøves med en gang. Mor fikk et lass med norske aviser pluss melkesjokolade!



Mens far var på reise var vi andre i familien nødt til å klare oss selv. Det gikk så fint så. Søndag den 31. januar var vi vitne til Irene sin store dag. Hun hadde eksamensfest etter å ha avsluttet sitt kurs/studie i "Hotel Management". Det var en høytidelig seremoni med utdeling av vitnemål. Kurset har gått hver søndag i 9 måneder og den superflinke hushjelpen vår stod med glans. Hjemme på Fillipinene avbrøt Irene studiene sine etter at faren døde, og dro til Singapore for å forsørge familien og støtte to av søsknene sine med utdannelse. Derfor var det en stor seier for henne å kunne gjennomføre dette kurset. Jobbmulighetene er usikre, men hun har lyst til å søke jobb på kafé eller i butikk når kontrakten med oss opphører til sommeren. Vi gruer oss allerede til å skilles med henne og har mest lyst til å pakke henne med i kofferten. Hun hører liksom til hos oss.



Sindre og Selma har fått sykkeldilla og sykler nå så ofte de har mulighet. Sindre er stødig på sin tohjulssykkel, mens Selma har arvet balansesykkelen til Bror. Nå går det unna på brua og i parken. Ingen ulykker så langt og veien til barnehagebussen på morgenen blir tilbakelagt på null komma niks:) Sverre og Marie er ofte sykkelturkompiser både i westcoast park og ute på Sentosa.



Snakkes snart!
Glums
ps: For de som eventuelt lurer på om vi eventuelt har funnet oss noe eventuelt krypinn på eventuelt sted i gamlelandet, er svaret nei. Men vi skal si fra når og om vi FINNer noe.

Godt Nytt År

Da er vi inne i 2010, og vi ser frem mot etterjulsvinteren og våren med glede. Jule - og nyttårsfeiring nummer 2 i Singapore er vel overstått. Vi har hatt en fin høytid sammen med bestemor og bestefar fra Alvdal. De timet reisen sin godt og slapp unna kuldetoppene ned mot -40 grader hjemme i Østerdalen. Det var stor stas når endelig dagen kom hvor vi kunne sette oss i bilen og reise ut til Changi og hente det etterlengtede besøket! De første dagene ble tilbrakt ved bassenget eller i leiligheten for å briljere med de store fremskrittene som hadde skjedd både til vanns og til lands siden sist!



Før jul var det avslutningsforestilling i Barnehagen. De hadde leid et teater hvor de satte opp deler av forestillingen "Circus-Circus" som de fremførte for foreldrene. Det var veldig gøy å se hvordan ungene gledet seg på forhånd og hvor flinke de var til å stå på scenen og både synge og danse. Her hadde det tydeligvis blitt gjort grundige forberedelser. Selma syntes det var litt skummelt å skulle være enn så streng og skummel løve, men det hjalp å stå ved siden av bestevenninna Marie. Sindre var en kjempeflink klovn som danset og klovnet rundt på scenen. Kostymene fikk de med seg hjem og de har vi brukt omtrent hver dag siden:)



Sindre fikk også sitt første overnattingsbesøk rett før jul. Julie tok med seg dyna og tannkosten og tuslet over "gata" for å sove på madrassen på gulvet hos Sindre. Det ble suksess og allerede uka etter måtte Sindre på overnatting hos Julie. Selma er heldig lillesøster og får være med å leke nesten hele tiden!




Bestemor og bestefar fikk også med seg noen severdigheter de ikke rakk forrige gang- Vi var høyt oppe i Singapore Flyer, fikk sett på dyrelivet i dyreparken både dag og natt, besøkt barnehagen, spist chiilcrab og annet godt og ellers slappet av slik man skal gjøre i jula.



I motsetning til i fjor bestilte vi i år et ekte juletre! Det er ingenting som ikke kan bestilles og bli bragt på døra her i Singapore, så på lille julaften kom gartneren på døra med treet. Juletrefot fikk vi også med på kjøpet. Det var stor stas å få hjelpe til med pyntingen. Selve Julaften ble feiret på tradisjonelt vis med gudstjeneste i sjømannskirka hvor Unni og Sindre underholdt med hvert sitt kor, før det bar hjem til pinnekjøttet. Det hadde Irene og bestefar tilberedt i mens. Etter god mat og drikke (og nok venting for noen) kom det jammen en varm, svett Singaporenisse på besøk. Han hadde med seg presanger helt fra Onkel Morten i Norge! Han fikk lov til å låne bassenget vårt etter endt besøk for han var så varm, og reinsdyrene fikk litt vann av oss i varmen. Presanger ble det på alle snille små og store, og alle var strålende fornøyde med fangsten.



Pål og Unni fikk seg en aleneferie til Kuala Lumpur i romjula mens ungene koste seg hjemme med Irene, Bestemor og Bestefar. Da manglet det ikke på stell. Etter nyttår reiste spreke Bestemor og Bestefar til samme destinasjon. Ikke verst å ta seg en busstur til Malaysia sånn på "hælen" synes vi. Vi tror og håper opplevelsene var minneverdige.



På nyttårsaften nøt vi en bedre middag i heimen, før vi ruslet oss en tur ut på marinaen hvor vi fikk se noe av fyrverkeriet som ble sendt opp. Det var deilig å gå inn i 2010 i deilig temperatur og veldig forventningsfulle til et spennende nytt år for oss i familien Glum!


På slutten av ferien tok vi med oss bestemor og bestefar på en ferietur til Bintan for å brune de litt før de skulle hjem til kulda. Årets høydepunkt hadde Sindre når han der fikk ri på en elefant! Vi var på elefantshow med ballspillende og dansende elefanter som bød på en liten ridesession etterpå for de som ville. Sindre var ikke i tvil et sekund og ble resolutt plassert oppå hodet til elefanten og tilbrakte 10 minutter der. Pappa satt også bakpå den gyngende farkosten mens mamma, Selma, bestemor og bestefar var tilskuere. Resten av dagen ble ikke overraskende tilbrakt i elefantens tegn.