Perth og snart jul, gitt!

Hallo, vi lever.
Har ikke blitt tatt av verken julestri eller snøstorm. Prøver en stille,rolig førjulstid i år. Det betyr ingen julegaveshopping, ingen julekalender verken på TV eller på veggen, ingen adventsstake og ingen pepperkakebaking eller annen bakst for den saks skyld. Trist? Nei, faktisk veldig deilig. Noen av dere er kanskje misunnelige, mens andre kanskje vurderer å melde oss til barnevernet? Sannheten er vel at behovet for julefeiring av det tradisjonelle slaget ikke er preserende her. Vi mangler noen elementære ting som ekte juletre, snø og familie. Vi satser på at julestemningen kommer snikende den 19. når vi henter julegjestene på flyplassen. Da kommer Elisabeth, Torkil og lille Peder. Vi regner med at deres selskap samt bølgeskvulp og sand mellom tærne i Phuket får oss på gli. Asiatisk overpynting, blinkende lys i pastellfarger og krampeaktige forsøk på å skape jul biter ikke på oss. Vi må jo ha det på VÅR måte. Her er det ikke snakk om å ta skikken der man er. Men det ryktes om en kinesisk slakter med fortid i Norge, som snitter opp grisen til juleribbe i riktig fasong og med svorterninger som vi er vant til. Kanskje blir det et besøk hos han når julekvelden nærmer seg...

Ferien i Perth forrige uke var nydelig. For oss som gjorde om sommerferie til høstferie i Norge, var det en befrielse å prøve forsommeren i Australia. Vi ble møtt med en kald bris på flyplassen som minte oss på at vi nok hadde med litt for lite klær. Selv om det var varmt og godt på dagen, krøp gradestokken fort ned til 15 grader når sola forsvant i horisonten, akkurat som en fin sommerdag hjemme. Ungene storkoste seg, vi var ute hele dagen enten på de nydelige strendene eller i parken. Deilig ferie med bare oss fire, og helt på tampen fikk mor feira bursdagen sin "down under". Tredve år tok det altså før 5. desember ble feiret på en strand!!

Når vi kom tilbake ordnet far opp med surprisemiddag på restaurant, mugger med Margarithas, gode venner og barnevakt noen timer dagen etter. Kunne ikke vært bedre!!!!

Ellers gleder vi oss til nyttårsaften. Den blir feiret i Swissotel sin 71. etasje med utsikt over hele Singapore. Sju retters middag med tilhørende drikke og godt selskap blir en knall inngang på et nytt, spennende år i Singapore. Og i år rekker vi kanskje rakettene også, siden vi slipper å ta på ullstillongs og polvotter først:) God jul og godt nyttår til alle hjemme!

Glums

Fedrelandsferie!

Årets ferie var kanskje isolert sett ikke så oppfinnsom, men deilig var det iallefall og reise fra tropene, fly 18 timer og tilslutt lande i Folldal´n og sovne med åpent vindu og frisk høstluft i ei nyoppredd seng. Målet med hjemturen var jo nettopp dette, og få oppleve litt årstider. Ungene syntes nok det var litt strevsomt å pakke seg inn i lag på lag med klær bare for å trekke frisk luft, men det var helt topp og bytte bort lekeplassen i Singapore med leikarstue, snikkarbod, vedkløving og traktorkjøring for en periode.

I løpet av tida i Norge overnattet vi på tilsammen 7 forskjellige steder. Takk til Oddgardan og Stor-Peran Bed and breakfast inclusive 24 hours babysitting, Ingrid&Bernt, Hanne&Yngve, Karianne&Atle, Njål&Arne og Torill&Hågen for super service. En skal være et fleksibelt herberge for å kunne ta imot familien glum på tur. Her blir sjelden alt ihht. opprinnelig plan.

Nå er det hverdag igjen, og det var godt og komme tilbake til egen bolig og vårt nyetablerte liv. Sindre knallet i barnehagen på første dagen som den største selvfølgelighet. Overraskelsen ble derfor stor både for store og små da vi fant ut at etter bare 3 dager var det semesterslutt og ny oppstart først i januar. Den kinesiske grundigheten ble vi fort minnet på da mor ble oppringt av en bekymret lærer, Sindre hadde "temperature" på 37.6. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. På TPC (teacher-parent conference) var de lettere bekymret for den engelske språkutviklingen til poden. Mandarinen derimot var det stor fremgang i....Javel!!??

Sindre sin bursdag har vi rukket å feire 3 ganger, en i Kongsberg, et familieselsap i dobbeltsenga til mamma og pappa og tilslutt en grill og badeefta med Sverre og Marie. Før grillinga var Sindre og Sverre med mødrene sine på goldclass og så Madagaskar 2. Goldclass er luxuskino, et substitutt for oss som ikke flyr business-class! Vi takker på vegne av jubilanten for alle flotte gaver!

Pål har vært på jobbkonferanse i Indonesia, Bandung kalles Javas Paris. Sammenligningsgrunnlaget må være ekstremt tynt. Java er en av de tettest befolkede øyene i verden, og med en levestandard langt under det vi er vant til. Her blir livet satt litt i perspektiv...

Tilslutt et bilde fra siste program av nytt på nytt på NRK, "hvem skal ut?"

Glums

Hei alle Glum-lesere.
Her i heimen begynner vi så smått og skjønne at det går mot ferie. 30-september setter vi oss på flyet til Norge oppakket med nyinnkjøpte ull- og pelsklær:) Varme klær er det overraskende stor tilgang på her og butikkene følger sesongene, selv om det ikke er sesonger her. Sindre har bla.a fått seg en varm Ole Brum genser, som han helst vil bruke hele tida med svetten rennende. Selma var mere frustrert over sine nyervervede strømpebukser som hun fortvilet prøvde å dra av seg. Blir spennende å se hvordan de reagerer på vind og fjelluft. Vi voksne gleder oss hvertfall stort. Vi ser frem til krystallklare høstdager i fjellet, Nor-døst konserter på Tynset og kaffe på favorittkafeene i Oslo. Vi skal nok få tiden til å gå serru.... Det blir stas og komme hjem en tur og hilse på venner og familie nå.
Njål Arne kom på besøk forrige uke. Han ble hentet på flyplassen og losa rett ombord på en kinesisk båt som transporterte store deler av den norske kolonien på en fire-timers tur rundt øya. Arrangert av ambassaden fulgte det selvfølgelig med god mat og godt drikke, så det ble en real start på besøket. Det går imidlertid roligere for seg nå, siden Pål ble utkalt på hastetur til Milano fra mandag til lørdag. Dårlig timing, men sånn er det. For mor er det fint å ha en "stand in pappa" som kan herje litt med ungene! Det er stor stas for de små.

Jeg var i Malaysia på husmorferie sammen med en venninne forrige helg. Ferden gikk til en ranch ute på landet med inkludert ridetur i jungelen, avslapning, god mat og drikke. Strålende. Vi kjørte opp sent fredag kveld, og litt spennende var det når Thelma og Louise kryssa grensa og det gikk opp for oss at vi skulle forlate trygge Singapore. Men vi kom fram og en flott helg hadde vi på "Riders Lodge"
I helga er det tre kvelder til ende med formel 1. Litt usikre er vi på hvor spennende det kan være i lengden, men mye liv og røre følger hvertfall med!
Det var kjapt litt herfra. Sees i Norge!?
Unni

Bilkjøring og 17.mai

Å kjøre bil i Singapore er litt annerledes enn hjemme i Norge. Den største forskjellen er nok at man her må kjøre på venstre side av veien, mens rattet sitter på høyre side. Dette er det rent kjøretekniske, og overgangen har ikke vært så vanskelig. Det største problemet er at om man har det litt travelt, er det fort gjort å slenge seg inn på feil side og lete etter både tenning og ratt. Da er det bare å plystre lett et par ganger og sjekke om noen har observert blemma, rote litt i hanskerommet etter det du "leter etter" og hoppe inn på riktig side. Ingen skade skjedd!

Trafikkulturen her gjenspeiler mye annet her nede; ikke vær høflig og slipp for all del ingen forbi. På motorveien er det ikke 1001-1002-1003 som gjelder, snarere 0-0-0. Det er helt nødvendig å ligge så nærme bilen foran at det ikke er plass for noen andre og flette seg inn. Dette gjelder selvfølgelig når du ligger i ønsket fil. Skal du bytte derimot, er taktikken og presse seg inn, og satse på at luka passer eller at det er en svak sjel som gir deg space. Man skal selvfølgelig ikke skjære alle under en kam, men mange bruker tilsynelatende dette som en tommelfingerregel. Da må det jo også gå deretter og senest forrige uke møttes nok disse 2-3 til en real fight på AYE, motorveien til Pål sin jobb. Det gikk som det ofte gjør på den arenaen, laaang kø, kald middag på Pål og stort sett bare tapere. Se vedlagte bilder...

Et annet artig påfunn de har er å ikke slippe frem utrykningskjøretøyer. De får pent stille seg i kø som alle oss andre. De stopper på rødt, stopper høflig for fotgjengere og har all verdens tid med blålyset og sirenene på.

Forrige helg var det 17. mai her i Singapore. Denne er lagt til 9. august her nede, slik at det ikke skal kollidere med vår egen grunnlovsdag. Ettersom det var langfri, bestemte vi oss for å rømme landet under nasjonalfeiringen, og hva er vel da mere naturlig enn å resie til landet Singapore frigjorde seg fra i 1965 - Malaysia. Om du spør Sindre var vi i Kua på Lumpur den helga.

Vi linet opp Toyotaen 0730 lørdag morgen og planla vel 5 timer i bil på de 340 kilometerne. Hvor feil kan man ta? Vi tok ikke med i beregningen at Schengenavtalen ikke er innført i Asia og at det er greit å ha et kart over bykjernen i Kuala Lumpur. Køa for å komme seg over grensa var lang, drøye to timer ble spist opp av 2 km med grensekø, passkontroll, bagasjekontroll og fingeravtrykkontroll. Når vi endelig kom oss forbi Singaporetollen var det ny passkontroll 2 km senere med nye rutiner for Malaysia. 8 timer ble det, gitt....

Men ettersom noe av formålet var å trene ungene i bilkjøring og komme oss en tur bort fra Singapore, kan man vel si at turen var vellykket? Kuala Lumpur er en av storbyene som har lavest hotell og servicepriser, og med forkjøla unger slappet vi stort sett av på suiten med roomservice og puslespill. Men vi fikk heldigvis tatt oss en tur ut og følt på det "virkelige" Asia. Singapore blir litt lekeasia i forhold. Kuala-Lumpur er relativt bustete både i arkitektur, trafikk og generelt vedlikehold. Prosentandelen burkakledde er større en hva vi er vant med, så Sindre syntes det var litt spennende med disse mørkkledde "spøkelsene" med Guccibriller. Vi fikk besøkt verdens nest høyeste bygning. Petronas-tårnene eller "Twin Towers". Med sin høyde på 452 m. sier det seg selv at de var fasinerende. Ellers var det ikke så mye mere vi så. Been there, done that. I vårt neste liv (les: når barna har blitt store), orker vi kanskje å utforske litt mere...??

Litt Kuala Lumpur

I morgen starter nedtellingen til ferien, 6 uker til vi skal reise til Norge. Før det skal vi oppleve litt av hvert, Rideferie i Malaysia og nattFormel1 i Singapore. Gjett hvem som skal på hva?

So long
Glums

Velkommen etter!

Hører om tropevarme der oppe i nord, og at det er satt ny varmerekord på Røros? Jø og jø.. Har hatt noen svette klager over telefon om lammende varme og håp om kjøligere vær. Dere får slå opp paraplyen til skygge for sola, holde dere innendørs eller rett og slett oppsøke nærmeste kjøpesenter med Aircon på en 17-18 grader. Eller kanskje rett og slett kjøpe en whitening- krem med faktor 80? Dette er triks de innfødte i Singapore bruker for å skjerme seg mot varme og sol. Tro oss, når sola steiker fra skyfri himmel er det ikke en eneste lokal person å se ute. Det er stort sett bare skandinaver som suger til seg solen som det skulle vært et spørsmål om liv eller død. Å gå en tur herfra til nærmeste kjøpesenter (5 min) i slikt vær blir sett på med vantro. Gale, hvite mennesker! Kommer en fra Norge er man jo vant til å møte alt av vær når man går ut døra, uten å gjøre det til noen nevneverdig hindring. Derfor tar vi ofte med oss ungene og trasker avgårde, til stor underholdning for de forbipasserende (som selvfølgelig kjører bil). Men for all del, etter 7 måneder her er ikke vi så solhungrige lengre heller. Vi har jo dette været stort sett hele året. Men dere der hjemme må ut i solen og opp i trærne! Husk at høsten kommer snikende der fremme med mørke kvelder og regn.. og hvem er det som får telefoner om det dårlige været da?

Vi har prøvd å forklare Irene hva slags klima vi har i Norge. Hun er jo fra Filippinene og kjenner bare til det tropiske klimaet. Hun har jobbet i Jordan i noen måneder og mistrivdes forferdelig med ”kulden” der. Når vi viser henne bilder fra Norge om vinteren blir hun som et stort spørsmålstegn. Hun skjønner rett og slett ikke hvordan det går an å leve med snø og kulde. Hvordan kan vi kjøre bil? hvordan ha på nok klær? Hvordan i det hele tatt gå ut? Men hun kunne godt tenke seg og besøke Norge av skjønnhetsmessige grunner; "Then I will become fair" sier hun. Det er viktig for henne og være så hvit som mulig. Hun synes i utgangsunktet hun er litt for brun. Derfor ser hun bare rart på oss når vi ligger i sola og bruner oss. "You are crazy. Why will you become dark.......?"

Denne uka var vi på fotballkamp på Singapore National Stadium og så Singapore tape for Brasils OL-lag. Stadion er gedigen og rommer 65000. Dette var siste match før den rives og en ny staselig en skal bygges. Ronaldinho begynner visst å dra på seg både år og noen ekstra kilo, så han skal være med sine yngre landsmenn og kjempe om OL-gull i Beijing som et ledd i opptrening/slankekur. 0-3 ble det endelige resultatet etter en gjespende forestilling. Vi ble egentlig mest forundret over den manglende oppbackingen av eget lag. De fleste singalesere møtte opp i gult, heiet på Brasil og prøvde seg fåfengt på noen sambatakter... Vi fikk valuta for pengene likevel synes vi. Fikk tatt noen flotte kveldsbilder på vei gjennom byen, og noen bilder av Ronaldinho på laaaang avstand.

Kjøretur gjennom downtown

Der er´n! (nr. 10)

Lader opp til bølgen

Forrige uke feiret Selma bursdag. Hun ble vekket av sin hysterisk morgenkvikke far som skulle ha med seg litt fest før han dro på jobb. Verken jubilanten eller de øvrige gjestene var så veldig feststemte klokka 0645, men etter at det ble fristet med muffins og melk på ungene og en trippel espresso på mor ble det fart i folket. Dagen ble feiret på Gogo Bambini, et innendørs lekeland sammen med bruttern og bestevenninna Caroline. De andre bestevenninnene er nemlig i Norge på ferie... Sånn er det når man er dårlig planlagt. Bursdag midt på sommeren er dårlig deal.
Men - pakker var det derimot ikke dårlig med, BMW, Klær, leker og mye flott litteratur ble behørig pakket opp av storebror før det vanket pølser, brus og kake!! Hurra!!

Helgas utflukter var åpen dag på brannstasjonen og en runde i Mount Faber Walk. Dette er en "topptur" som er fysisk krevende, ettersom man må bestige opptil flere trappetrinn. Vi kan vel heller kalle den tretopptur, ettersom storparten av runden spaseres på broer 20-30 meter over bakkenivå.

Fortsatt god, varm, heit, klam sommer. Er det ikke deilig????
Glums

Ps1: Jubilanten sender hilsen til alle som husket henne. Det var ikke få!!

Ps2: Noen har ikke fått kommentert på bloggen ettersom man må være registrert, dette er nå endret så det er fritt fram for alle. Lykke til !