Morgenstund

Klokka summer i det fjerne, jeg hiver meg over for å dempe lyden. Hvor er den f.... knappen? Etter å ha kvelt lyden er det full lydskanning, grynter Selma? våknet Sindre? Eller har mor sjøl merket at klokka har slått 0600? Ah, ingen har våknet bortsett fra meg! da er det bare å slenge seg ned og sove litt inntil klokka slår igjen om 9 minutter. Trykket jeg forresten på snoozeknappen eller slo jeg alarmen helt av? Ååååhhhh!!

Tror ikke dette er unikt hverken i Singapore eller Norge. Bare nok et bevis på at hverdagen har kommet for oss her nede. Vi fikk TV her om kvelden, kvelds-zapping og kikking gjør morraskvisten ennå trøttere og mere hektisk.

Bilturen til jobben tar 20-25 minutter, alt avhengig av om jeg kommer i en rød eller grønn bølge mht. lyskryssene. Trafikken er liten fram mot 0700, men tar av etter det. Det er ganske regulert med biltrafikk her, men det begynner å bli fullt på veiene etter sju. Det er ikke direkte farlig å kjøre her, men risikoen for a skvise en motorsyklist er ganske stor. De slår inn speilene og kjører i sikksakk forbi bilene på motorveien. Jeger overrasket over at jeg ikke har fått sett en motorsyklist ”sandwich” skvisa mellom et par biler ennå. Får bare håpe at jeg ikke blir en ingrediens i burgern endag!

Mandag får jeg ny bil, min første nybil noensinne. Det å blir sikekrt litt stas! En Toyota Camry forresten. Høres døll ut, men den er ikke såverst.

Nå skal jeg stikke og hente en kaffemaskin vi har bestillt, slik at alle som kommer nedover kan nyte noe annet en instant cofee!

Pål

Vi pakker koffertene igjen....

....og reiser hjem til Norge. Vi har nemlig fått dengue-feber......NEIDA!! Dårlig spøk?? Vi er friske som fisker hele gjengen. Det er med en god følelse vi nå har dratt det vi har av klær og leker ut på stua her i leiligheten i Redwood West. Nå skal det nemlig flyttes på ordentlig. Vi overtar leiliheten i Carribbean i morgen kl 1200. Flyttelasset vårt fra Oslo kommer, og vi gleder oss til å se igjen alle tingene våre. Det er også med en viss spenning, siden vi ikke har helt kontrollen på hva vi pakket ned og sendte fra wdm thranes gt. Vi har nå vært på loffen siden 17. des, så det skal bli deilig å stue kofferten bort og ikke ta den frem på leeenge!

Litt rart blir det nå å dra herfra også. Etter 16 dager her har vi rukket å bli kjent med endel nordmenn, deriblandt en liten lekekamerat ved navn Ludvig som har trøyta seg veldig i bassenget sammen med Sindre. Vi skal heldigvis ikke flytte så langt avgårde, og sjansen er stor for at de vil møtes i barnehage og på lekegruppa i sjømannskirka fremover.

Så hva har vi gjort denne uka? Vi må virkelig tenke etter for tiden flyr avgårde. Pål er greit inne i jobben nå og har allerede fått kommando om å reise til Perth førstkommende fredag. Blir spennende å se hvordan det er der vi egentlig skulle.. Unni og ungene har bedrevet både buisness og pleasure. Sindre står nå på venteliste i en barnehage som heter White Lodge. Der går det barn fra mange forskjellige land og undervisningen foregår på engelsk. Vi har fått anbefalt den av andre nordmenn. Pedagogikken er basert på mye styrt aktivitet som musikk, maling, baking osv. Litt lite frilek etter mors smak, men i følge de som har greie på det er det mye i forhold til andre barnehager i Singapore. Planen er å begynne 3 dager i uka med oppstart senest i mars.

Ellers har det vært mye bading. Sindre begynner å bli en tøffing og klorvannet her smaker eksepsjonelt godt ser det ut til . Selma har fått seg en liten frekk, rosa badebukse og får også avkjølt seg jevnlig. Humøret hennes er litt opp og ned for tiden og vi mistenker sterkt tenner. Hvis hun ikke bare er sulten ettersom vi bare har funnet grøt som minner om sjokoladekakedeig her nede. Skrekkelige greier synes vi som er vant med skikkelig havregrøt. En liten SOS har derfor blitt sendt til noen bestemødre, så redningen er vel snart underveis...?

Sjokoladegrøt-tid--------------Deilig med bad

Ellers har vi vært på Ikea i dag. "Never go there on a sunday evening" ble vi fortalt, så da klora vi på døra til åpningstid i stedet. Deilig å ha en Ikea butikk alene egentlig, men det varte bare i ti minutter. Har aldri opplevd verre med folk. De kom fra alle kanter, så vi heiv med oss det aller mest nødvendige. Det ble egentlig ganske mye, for vi trenger virkelig alt....Kjøttboller og laks fikk være i fred for oss. Ekte Singaporsk Foodcourt ble det derimot i ettermiddag. Da sitter vi ute rundt ett bord og spiser alskens nydelig mat for en billig penge. Helfritert fisk stod blandt annet på menyen og falt i smak hos både store og små.

Vi gleder oss til imorgen!

Ikea--------------------Nuss til fisken

Første uke unnagjort

Det er søndag og vi kan oppsummere vår første hele uke i Singapore. Hva har vi egentlig holdt på med?

Pål har startet ordentlig på jobb og har blitt kastet inn i et prosjekt han ikke helt har oversikten over. Mange hyggelige kollegaer, men alle har like navn og relativt like ansikter så det er vanskelig å skille dem. Alle ligger nå inne i Pål`s "elevguide", så kanskje noen kan læres i løpet av de neste 2 årene?

Unni har begynt på Pål`s trafikkskole. Det koker litt i toppen innimellom, men bare man holder tunga rett i munnen går alt mye greiere. Automatgear og venstrekjøring er ikke så vanskelig som først fryktet. (-Jeg skal ALDRI kjøre her...)

Vi har vært en god del på sightseeing og funnet noen fine utfluktsruter. Byen har flere grønne lunger enn først antatt. Rett ovenfor Caribbean ligger en stor park med flere utsiktspunkter. Vi så nesten helt inn i stua vår!

Sindre har fått ny trille og Selma har fått seg tripp-trapp stol. Litt flere sommerklær har mor og barna fått. Pål stusser litt på størrelsene, før han finner ut at han er i dameavdelingen igjen og rusler videre..

I formiddag kjørte Unni familien ned til Clarke Quay. Her ble det stopp på Hooters for mat. Stor vannfontene var god å ha for nedkjøling etter en varm lunch ute på uterestaurant. Tempnåla sto ca. på 34 grader. Sindre tåler varmen godt mens Selma blir litt rød i pæra. Hun får rikelig med pupp for å kompansere væsketapet og temperaturen. Da passet det jo bra å gå på Hooters....Her borte er det ikke bare å slenge ut puppen hvorsomhelst, men derimot finnes det delikate ammerom med beroligende musikk og miljø.

I ettermiddag har vi vært på familiegudstjeneste (ja, dere leste riktig) i sjømannskirka. Hovedmålet var å møte noen likesinnede, noe vi virkelig gjorde. Mange hyggelige mennesker og gode råd og tips over kaffe&vaffler. Brunosten er innkjøpt og barnehageplanleggingen har kommet noen skritt videre.

Imorgen skal Unni og kidsa på lekegruppe for norske barn og besøke en barnehage. Pål skal legge inn femman på jobben. Han har fast arbeidstif fra 0730-1648. Vi føler vi har kommet oss over fra feriemodus til hverdag.

Som dere ser av bildene er alle blide og fornøyde, spesiellt Selma er i superhumør om dagen. Sover nesten hele natta nå. Deilig!

Hasta la Vista !

Clarke Quay ---------------- ris & noodler

Lunch på Starbuck´s --------Utsikt over Caribbean

Denne ble det !

Var på ny runde etter bolig idag, og Josephine hadde satt opp 6 nye kåker til beskuelse. Vi rakk knapt å komme ut av heisen (den går rett inn i leiligheten. Luksus for oss etter W-T 62, 5. etg.) før det hele var avgjort. Josephine hadde en vanskelig jobb med å prute på prisen, ansiktsmaska vår lyste skal-ha, skal-ha. Leiligheten ligger på vårt favorittsted fra mandagens runde, men da så vi på en som var litt i trangeste laget for oss. Denne har 3+1 soverom, 3 bad (et bad pr. soverom er normalt her nede), kjøkken, stue og en maid-avdeling. Totalt er den ca. 150 kvadratmeter. Uteområdene er perfekt, spesielt for de små. Bassenger i øst og vest og masse apparater som Sindre og Selma kan både skli og falle ned fra.
Condo´n ligger et stykke utenfor sentrum, noe vi synes er greit. Den heter Caribbean at the keppel bay, så for de mest interesserte finnes det sikkert noe om denne på nettet.

Ellers har vi kommet oss et skritt videre; Selma har fått en snerten McLaren trille/vogn og Sindre har fått bilsete. Det er vel like greit nå som Pappa er venstrekjører...

Boligkuppet ble feiret med japansk ris og noodler, med nyskjerrig Thaiservitrise som blid tilskuer. Vi er nok fortsatt fra Mars..

Nå er det bare å få tiden til å gå til 21. januar. Da flytter vi inn i nykåken. I mellomtiden håper vi å finne barnehage til Sindre, det blir litt lettere nå når vi har fast adresse.

Håper alle har det bra hjemme. Vi tenker på dere! Leser VG på nett og for oss virker det litt fjernt med overskriftene : "Slik måker du snø riktig" og "Fjellvante Even borte i snøstorm"...

Snakkes

Hvilken leilighet??

Hallois
Vi har kommet oss inn i riktig døgnrytme siden sist og det er deilig, spesielt for barna. Pål har hatt sin første dag på jobb og kom kjørende hjem igjen med en snasen Toyota. Den er bare til låns inntil vi får vår egen om en måned. Siden Pål navigerte seg fra jobb og hit til andre siden av byen med venstrekjøring og heavy trafikk fikk han da i oppgave og transportere familien til nærmeste kjøpesenter. Det gikk bra, men det skulle jo bare mangle med nødblinken på!!!
Vi går og svetter i dongerien i 32 VARME grader. Luftig bekledning trengs, og flyttelasset med alle sommerklærne våre kommer ikke før vi har bestemt oss for hvor vi skal bo... Så:

Vi tilbrakte hele mandagen sammen med eiendomsmegler Josephine som viste oss 8 leiligheter. Alle er selvfølgelig fullt beboelige, så nå er det bare flisespikkeri som gjør det vanskelig å bestemme seg. Leilighetene her ligger i såkalte "Condo´s", leilighetskomplekser med fullt av leiligheter. Det bygges ustanselig her og etterspørselen er relativt stor, så de nye leilighetene er ganske små. Det trekker derimot opp at det medfølger en haug av fasiliteter. Stakkar Sindre ble omtrent sprø når vi selvfølgelig måtte se, og bare se, på 8 bassenger, uten at han fikk bade. Nærmest for barnemishandling å regne. Da hjalp det godt med en dukkert etter en hard dag. Pappa er ivrig badekamerat. Damene er lifeguards på kanten.

Etter en tenkepause i dag, skal vi ut igjen i morgen, onsdag, for forhåpentligvis å bestemme oss for bopel de to neste årene. Litt rart og tenke på, men spennende er det. Godt at Pål jobber med flere nordmenn som kan guide oss litt den første tiden.

Ellers er vi ved godt mot. Singaleserne er veldig hyggelige. De stopper opp og kikker på barna. Nesten så en skulle tru at vi var fra Mars. Men vi smiler igjen. Sier "thank you" og I`m sorry", før vi kjører på neste innfødte med den helt utrolige store, idiotiske Quinny-vogna vår, som var så genial i Norge. Her raser alle rundt med små, nette triller med alskens tilhørende stimuli for de små. Vi må skaffe oss en sånn. Trenger ikke vinterhjul med sauemøkk her...

Bildene er fra visningene, kanskje blir det der vi bor?

So long.

Endelig framme !

Da er vi her, etter litt over ett døgn på reisefot. Vi dro fra Alvdal klokka 1034, og landet i Singapore 1130 norsk tid dagen etter. Da hadde vi "mistet" 7 timer på veien, og uret viste 1830 lokal tid her nede.

Reisa gikk over all forventning, oppvarmingsstrekka til London gikk unna på et blunk. Landet i London 1930, og var spent på hvor lenge Selma og Sindre holdt ut før de slokna. Flyet videre til Singapore gikk ikke før 2305. Heathrow var stappfull og med et aircon anlegg med hikke. Sindre hadde det stort sett travelt i ventetiden. Det var både handlekurver som måtte flyttes hit og dit i tillegg til julegaver som måtte prøves ut. Traktor´n fra Kongsberg måtte kjøres inn både på gulv, stoler og vegger. Selma hang på mammas mage, travelt opptatt med å smile til alle hun møtte og hadde i likhet med Sindre ikke tid til å sove.

Vi fikk installert oss på flyet med spesialkrybbe til Selma og voksensete til Sindre på første rad. Ole Lukkøye kom på besøk i krybba til Selma litt over midnatt, etter et godt måltid fra mor. Sindre på sin side fikk først ro i kroppen ca 0130, etter å ha fått ei provisorisk seng på gulvet foran setene våre. Der fikk han ligge i fred å ro ca. 10 minutter før han ble kommandert tilbake til setet sitt. Resten av turen tilbragte han i mammas fang eller i Selmas krybbe. Selma sov søtt vekselsvis i mammas og pappas fang bare forstyrret av litt nattmat. Hele familien var da bevisstløs i 5-6 timer.... (nåja..kanskje ikke matmor...)



Etter å ha rasket med oss bagasjen fikk vi hyggelig skyss av hyggelig kinamann med mye på hjertet. Vi svarte "yes" og "ok" i tåka, mens vi sugde til oss palmsus og storbyliv. Spennende... Barna fikk pysj og nattakos uten far som måtte returnere til flyplassen med feil koffert.. Pål ble litt lang i maska når Unni ville ha nøkkelen til kofferten vi hadde plukket med oss, ettersom vår ikke har lås! Flaue tanker gikk til fortvila dame som hadde meldt kofferten sin savnet.

Dag 1 er nå over og vi er på tur i seng. Krysser fingre for at Sindre sover i natt. Han våknet og hadde show med pappa i tre timer forrige natt (0230-0530). I morgen skal han få sin drømmedag med bad så mye du vil i bassenget utenfor . Resten av familien må vel bare henge på.

So long. Vi trives hittil som Asiatere. Selma er den som får mest oppmerksomhet, det er veldig mange som kommer bort å hilser på henne når vi er ute på tur.