Beijing !

Hva skal jeg si? 17 millioner mennesker, 3 millioner biler og 8 millioner sykler. Oppi dette stod jeg plutselig forrige uke. Det første som slo meg var alle bilene og trafikkulturen. Her var det bare å henge seg på hornet, smøre seg med tålmodighet og smyge seg fremover i køen. Men i motsetning til her hvor tuting betyr "fløtt deg din jævel", var det mer tut-tut, her kommer jeg, de fleste tok hensyn til hverandre.

Det som overrasket meg mest var at det ikke var så tettpakka med folk. Gatene var brede, fortauene likeså. Syklistene suste rundt etter sitt eget mønster og kjøreprogram. De ble brukt til alt, kjøre svigermor til butikken eller frakte murstein til bygggeplassen var begge deler et rimelig standard transportoppdrag for mange.

Nest etter Roma er nok Beijing den byen jeg sitter med et fantastisk inntrykk av. Mye kultur med masse kontraster og en lang historie. En tur til "The forbidden city" gir en liten smak på hvordan det var der under ming-dynastiet for flere hundre år siden.

Det triste med byen er forurensningen. Selvom det var skyfri himmel hver dag så jeg ikke sola. Den kastet knapt en skygge i sommervarmen pga. CO2 teppet som lå som et slør over byen. Her får man seg virkelig en wake up call angående hvordan vi respekterer miljøet vårt.

Jeg fikk leid meg en engelskspråklig sjåfør som kjørte meg opp til den kinesiske mur. Han var en lykkelig eier av en kinesisk "audi 100" kopi med en clutsj som prøvde å si takk for seg ved hvert et girskifte. Turen viste seg og gi valuta for pengene (selvom jeg i beste turistånd betalte blodpris..). Vi kom opp dit litt sent, ca 1.5 time før stengetid. Jeg måtte virkelig spurte opp for å rekke toppen av delen vi besøkte. Etter å ha testet blodpumpa på turen opp, oppdaget jeg at samme regelen gjaldt her som for en hvilken som helst tur på sølenkletten. Nedturen er verst! I skrivende stund er det 1 uke siden jeg var der, og jeg er fortsatt støl i leggan! Men det var nok verre for dem som bygde den, for hver meter oppført mur dødde det en kineser.

Jeg besøkte også OL anleggene, og med omfattende bruk av 2 skiftsjobbing og brudd på alle internasjonale regler om barnearbeid skal man ikke se bortifra at det blir ferdig til første uka av august.

Jobboppdraget var å presentere norsk teknologi for det nasjonale kinesiske oljeselskapet, CNOOC. Var gøy, fikk håndhilset på både CEO og styreformannen i firmaet. De ønsket oss hjertelig velkommen til å lære dem den norske teknologien, slik at de kunne kopiere det og gjøre akkurat det samme selv om en 5-10 år. :-) Men vi var flere av samme kaliber som meg også, når vi oppsummerte fant vi ut at vi var en Alvdøl, en fra Magnor og en totning som skulle holde presentasjon. Noe nærmere bønder i by´n skal man vel lete lenge etter. Å få foredraget sitt simultanoversatt til Kinesisk var litt spesiellt. Om noen vi vite hva technology for IOR (Increased Oil Recovery) er på kinesisk er det bare å kikke på skjermen til høyre på bildet nedenfor.

Første kvelden var vi invitert til middag hos den norske ambassadøren i Beijing. Han var av den gamle skole, enten hadde han gått på KLM´s diplomatix kurs eller han var inspirasjonskilden til Kirkevaag og co. Han svaiet så fælt under talen sin at han holdt på å havne under flygelet. Dette var mitt andre ambassadørbesøk på 3 dager og jeg følte virkelig at jeg fikk brukt noen skattekroner disse dagene. Beijingambassadøren hadde også hatt 17. maifest for nordmennene der borte. Det hadde vært såpass friskt selskapt at de fant en pølse i flygelet dagen derpå.

Ellers ble vi invitert på duck-restaurant av CNOOC. Skikken var da at den med høyst rang og stilling måtte skåle med hver enkelt på bordet. Høvdingen på vårt bord insisterte på bånnski (med vin) med alle av de 10 personene på rundbordet. Når middagen var over stod han bare å holdt seg i stolen for ikke å gå i kanvasen. Neste dag på seminaret lå ha rett ut på pulten og sov ut bakrusen. Jeg for min del måtte ta det litt rolig, skulle jo tross alt opp midt på natta og se Ronaldo og Giggs sin walkover i CL finalen mot Chelsea.

Kinaturen ble avsluttet med en tur innom silkemarkedet, et kjøpesenter med sjuskete sjapper og business. Fikk handlet en bunke klokker, klær og gore-texjakker uten å grave nevneverdig djupt i lommeboka. Så får vi se hvor lenge utstyret holder! Alt der er en blanding av fake, tjuvproduksjon og B varer. Jeg har sikkert fått med meg litt av alt. Det var iallefall mekka for gode prutere, så det er nok noen forhandlere som kunne ta resten av dagen fri etter mitt besøk.

17.mai!

Hallo folkens! Må skynde oss å sørge for en kjapp oppdatering igjen ettersom vi skjønner at vi ikke skriver forgjeves:)

Vi har som dere feiret 17.mai siden sist. 800 nordmenn sørget for at toget i Fort Canning Park ble omtrent like langt som de vi fra vår barndom husker i Alvdal/Folldal. Været var endel varmere enn vi kan huske også.....35 varme sørget for at hvertfall to gikk i bakken under nasjonalsangen. Varmen til tross- noen hadde faktisk iført seg nasjonalplagget!!! Det kan vel trygt kalles å kle varmen ute. Det hadde vært spennende og tatt tempen under hodeplagget til hun ene (hadde nok vært teknisk vanskelig grunnet stoooooore Gucci-briller....) Vi lot bunadene henge igjen i Oslo, og angrer ikke på det. Vi svetta fint uten. Selma hadde nyinnkjøpt kjole, som ble kasta rimelig kjapt. Bleie var et mere luftig og bevegelsesfritt antrekk. Etter folketoget og barnearrangementet fikk vi drukket hvitvin i hagen til ambassadøren (once in a lifetime..??) og vært på grillfest om kvelden.

Med fantastisk vær, forventningsfulle barn, pølser, is, brus og alt som hører til, ble det da faktisk ganske så hyggelig, sjøl om vi er i Singapore og ikke legger like stor vekt på slike dager som hjemme. Mange voksne ville nok foretrukket og tilbringe langhelgen et annet sted, men for barn er 17. mai veldig viktig, kanskje spesielt når man er i Singapore og ikke har bedt om det sjøl. Vi er heldige som reiser med så små barn. Sindre og Selma skjønner ikke så mye av det hele og er fornøyd med tilværelsen uansett. Verre er det med 10-åringen som må ta farvel med skole, venner, fritidsaktiviteter og nærmiljø hjemme fordi pappa har fått tilbud om en bra jobb som han ikke kan si nei til. Noen ulykkelige historier hører vi jo om, og omstillingen for spesielt skolebarn kan være veldig vanskelig. Skolen krever mer her enn hjemme. Det er lengre dager, utfordringer i forhold til språk, og sosiale hensyn og ta. En skoledag for 7- åringene her varer fra 8.00-1600. Da har de to pauser i løpet av dagen og dertilhørende antall maur i rompa nå de kommer hjem. Så venter leksene, flere og mer krevende enn hjemme. For mange norske elever oppleves det som et lite sjokk og finne ut at nivået er høyere på både medelever og fagene her.

For å trene Sindre og Selma opp til det knallharde skolekjøret her, drar vi de med rundt på diverse steder hvor læring står i fokus:) I dag var vi Science Park hvor aktivitetene står i kø. Det ble en postitiv opplevelse sjøl om ungene er for små til å skjønne seg på alt. Lys, lyder og vannlek var nok til at 3 timer gikk med der. Ellers har vi prøvekjørt BMWer og avkjølt oss masse i bassenget denne helgen. Varmt og deilig er det her, men vi innrømmer glatt at temperaturforskjeller og lengre kvelder savnes!

I skrivende stund pakker Pål kofferten for å reise til Beijing. Jobb venter der. Han er litt nervøs siden veldig få kan engelsk der. Rådet er derfor å skrive ned adressen til hotellet på en lapp som drosjesjåførene selv kan lese. Godt å ha en kinesisk kollega som har gjort dette mulig. Gjelder å ikke rote bort lappen da, så det er bra Unni ikke skal være med... Problemet kan også være at drosjesjåførene ikke kan lese. Da må man skrive ned telefonnummeret til hotellet på en lapp så sjåføren selv kan ringe hotellet og få opplest adressen. Ikke bare-bare å reise til ikke-vestlige land hvor man må ta hensyn til slike opplagte ting. Seminaret er visstnok satt opp med 20 minutters oversettelse til kinesisk etter hvert foredrag. Blir nok spennende!

Jeg og Barna skal være hjemme. Har en travel uke nå, med innspurt i barnehagen for Sindre. Fredag er siste dag med foreldresamtaler. Pysjamasparty på torsdag, hvor temaet er noe slikt som "Hvordan søke trøst hos Gud i situasjoner hvor man kan være redd for monstre og spøkelser?" Sindre vet ikke så mye om verken Gud eller monstre ennå, så da lærer han hvertfall noe nytt.

Ha en fortsatt strålende uke!

Vårtegn i Singapore !

Dagene går, og noen synes kanskje det er på tide med en liten oppdatering på hva som har foregått her nede den siste tiden? Når det gjelder herbergevirksomhet har det vært god dekning på gjesterommet. I slutten av April tikket det inn en sms til Pål om at Lin kunne tenke seg å kræsje her et par netter. Det er ikke alltid man er like klar for overraskelsesbesøk, men når det dukker opp en kompis fra Oslo på døra i Singapore kan man ikke annet enn å ta bølgen. Lin hadde vært på business and pleasure tur i Singapore og Malaysia og fikk roet ned her et par netter før returen til Norge. 4 timer etter at Singapore Airlines tok av med oslosvensken ombord, landet KLM med 2 turister fra Stor-Peran. Det som møtte oss var virkelig et vårtegn verdig, 2 brune påskesolansikter med kritthvite armlegger. Tydelig at skiføret har vært topp hjemme helt frem til innsjekking på Gardermoen.

Gjensynsgleden var stor både for store og små, bettemor og bettefar ble raskt gjenkjent av Sindre, Selma fikk 2 nye fang å okkupere disse 14 dagene og Irene var storfornøyd for ny barnegrøt og sjokoladeforsyning fra Norge. Vi voksne kunne stolt få vise frem hvor fint vi synes vi har det til nok en delegasjon.

Og hva hadde vi å by gjestene?Akkurat det samme som alle som kommer vil oppleve; bassenglek i Condo´n, spasertur i det Indiske kvartal og Chinatown, delfinshow på sentosa, botanisk hage, fugleparken, shopping og opptil flere restaurantbesøk. Vi kjørte også rundt halve Singapores grense (tar en halvtime..) og endte opp med spasertur i naturreservatet. Dette er en "ekte" jungel med plenty av muligheter for å møte både apekatter, krokodiller, knyttnevestore edderkopper og andre for oss ukjente arter. (U)heldigvis møtte vi bare en rolig øgle på drøye halvmeteren som ikke syntes vi var noe koselig selskap og listet seg rolig ut i sumplandskapet og forsvant.

Ellers er det er vårstemning i Norge hører vi rykter om? Vi kan nesten kjenne vårsola varme i ansiktet og skimte duggen på utepilsen. Et aldri så lite stikk av hjemlengsel har vi forlengst erkjent at vi har begge to akkurat i denne tida. Det skulle da bare mangle. Men vi smører oss med tålmodighet. Vår første hjemreise blir ikke før i september og det haster ikke før. Vi føler fortsatt, etter fem måneder at vi har veldig mye ugjort i Singapore. Men vi stresser ikke. Våren i Singapore tillater nemlig ikke et så veldig høyt aktivitetsnivå. Luftfuktigheten og varmen gjør dagene mer klamme nå en tidligere. Det er ganske spesielt å bo i tropene. Vi "fyrer" inne med aircondition og holder vinduer og dører lukket på dagen så det ikke skal bli for varmt inne. En liten trilletur til barnehagen og tilbake krever klesskift og dusj. Vi opplever faktisk noe så rart som å slite ut sommerklær!! Men det går veldig bra med både store og små. Nok søvn og drikke er viktig for at dagene skal gå greit.

Slanger er vel noe de fleste av oss ikke er mest begeistret for, og for ikke lenge siden hadde vi en black spitting cobra på besøk i komplekset her. Noe særlig mere eksotisk en det kan det vel ikke bli...Den ble heldigvis fanget og satt på midlertidig glattcelle av Singapore Zoo og vi håper det tar noen år før den eller noen av slektningene kommer på en ny visitt.

17. mai feiring står nå for tur. Det arrangeres familiefest i en park, med pølser, brus og et aldri så lite barnetog. Unni har under frivillig tvang blitt medlem i kirkebakken janitsjar slik at vi alle skal få marsjere til gammel jegermarsj på den store dagen. Senere på dagen er det mottakelse i ambassaden med snitter og hvitvin. Vi gleder oss til å feire dagen på litt utradisjonelt vis og i følge de profesjonelle utestasjonerte her nede er slike dager veldig hyggelige. Bunadene ligger heldigvis hjemme, nye 17.maiantrekk er handlet denne uka. Shorts og skjorte på gutta og kledelig sommerkjole på jentene.

Som vi ble forberedt på før vi dro, kontakten fra hjemlandet blir sjeldnere og sjeldnere. vi merker det også på kommentarene på bloggen, det blir lengre og lengre mellom hvert treff. Please, gi oss en lite vink og et hei innimellom når du er innom. Vi er såpass innbilsk at vi tror ganske mange stikker innom siden i ny og ne for å se om vi fortsatt lever.