Velkommen etter!

Hører om tropevarme der oppe i nord, og at det er satt ny varmerekord på Røros? Jø og jø.. Har hatt noen svette klager over telefon om lammende varme og håp om kjøligere vær. Dere får slå opp paraplyen til skygge for sola, holde dere innendørs eller rett og slett oppsøke nærmeste kjøpesenter med Aircon på en 17-18 grader. Eller kanskje rett og slett kjøpe en whitening- krem med faktor 80? Dette er triks de innfødte i Singapore bruker for å skjerme seg mot varme og sol. Tro oss, når sola steiker fra skyfri himmel er det ikke en eneste lokal person å se ute. Det er stort sett bare skandinaver som suger til seg solen som det skulle vært et spørsmål om liv eller død. Å gå en tur herfra til nærmeste kjøpesenter (5 min) i slikt vær blir sett på med vantro. Gale, hvite mennesker! Kommer en fra Norge er man jo vant til å møte alt av vær når man går ut døra, uten å gjøre det til noen nevneverdig hindring. Derfor tar vi ofte med oss ungene og trasker avgårde, til stor underholdning for de forbipasserende (som selvfølgelig kjører bil). Men for all del, etter 7 måneder her er ikke vi så solhungrige lengre heller. Vi har jo dette været stort sett hele året. Men dere der hjemme må ut i solen og opp i trærne! Husk at høsten kommer snikende der fremme med mørke kvelder og regn.. og hvem er det som får telefoner om det dårlige været da?

Vi har prøvd å forklare Irene hva slags klima vi har i Norge. Hun er jo fra Filippinene og kjenner bare til det tropiske klimaet. Hun har jobbet i Jordan i noen måneder og mistrivdes forferdelig med ”kulden” der. Når vi viser henne bilder fra Norge om vinteren blir hun som et stort spørsmålstegn. Hun skjønner rett og slett ikke hvordan det går an å leve med snø og kulde. Hvordan kan vi kjøre bil? hvordan ha på nok klær? Hvordan i det hele tatt gå ut? Men hun kunne godt tenke seg og besøke Norge av skjønnhetsmessige grunner; "Then I will become fair" sier hun. Det er viktig for henne og være så hvit som mulig. Hun synes i utgangsunktet hun er litt for brun. Derfor ser hun bare rart på oss når vi ligger i sola og bruner oss. "You are crazy. Why will you become dark.......?"

Denne uka var vi på fotballkamp på Singapore National Stadium og så Singapore tape for Brasils OL-lag. Stadion er gedigen og rommer 65000. Dette var siste match før den rives og en ny staselig en skal bygges. Ronaldinho begynner visst å dra på seg både år og noen ekstra kilo, så han skal være med sine yngre landsmenn og kjempe om OL-gull i Beijing som et ledd i opptrening/slankekur. 0-3 ble det endelige resultatet etter en gjespende forestilling. Vi ble egentlig mest forundret over den manglende oppbackingen av eget lag. De fleste singalesere møtte opp i gult, heiet på Brasil og prøvde seg fåfengt på noen sambatakter... Vi fikk valuta for pengene likevel synes vi. Fikk tatt noen flotte kveldsbilder på vei gjennom byen, og noen bilder av Ronaldinho på laaaang avstand.

Kjøretur gjennom downtown

Der er´n! (nr. 10)

Lader opp til bølgen

Forrige uke feiret Selma bursdag. Hun ble vekket av sin hysterisk morgenkvikke far som skulle ha med seg litt fest før han dro på jobb. Verken jubilanten eller de øvrige gjestene var så veldig feststemte klokka 0645, men etter at det ble fristet med muffins og melk på ungene og en trippel espresso på mor ble det fart i folket. Dagen ble feiret på Gogo Bambini, et innendørs lekeland sammen med bruttern og bestevenninna Caroline. De andre bestevenninnene er nemlig i Norge på ferie... Sånn er det når man er dårlig planlagt. Bursdag midt på sommeren er dårlig deal.
Men - pakker var det derimot ikke dårlig med, BMW, Klær, leker og mye flott litteratur ble behørig pakket opp av storebror før det vanket pølser, brus og kake!! Hurra!!

Helgas utflukter var åpen dag på brannstasjonen og en runde i Mount Faber Walk. Dette er en "topptur" som er fysisk krevende, ettersom man må bestige opptil flere trappetrinn. Vi kan vel heller kalle den tretopptur, ettersom storparten av runden spaseres på broer 20-30 meter over bakkenivå.

Fortsatt god, varm, heit, klam sommer. Er det ikke deilig????
Glums

Ps1: Jubilanten sender hilsen til alle som husket henne. Det var ikke få!!

Ps2: Noen har ikke fått kommentert på bloggen ettersom man må være registrert, dette er nå endret så det er fritt fram for alle. Lykke til !

Besøk - Ferie - Bursdag !

Tiden etter forrige innlegg gått med til å vente på etterlengtet besøk fra Moelv. 18 juni dukket de opp på rekke og rad på Changi airport. Kjersti litt lengre enn sist, Andrine litt rundere i fjeset og Elias fortsatt et lite hode høyere enn Sindre. De voksne hadde verken blitt lengre eller rundere.. Sindre ble så begeistret at han rett og slett måtte danse litt når søskenbarna Kjæsti, Dine og Ias dukket opp. Alle sammen hadde hatt en fin flytur og tilpasset seg ny tidssone og klima raskt.

Kjersti, Sindre, Elias, Selma, Andrine

Vi har vært litt bekymret for at de skal kjede seg her i Singapore, men det ser ut til å gå helt greit. Modøler trenger ikke den store oppvartningen. Så lenge det er fri tilførsel av knekkebrød, smørost og basseng ser det ut til at dagene går unna i en fei! Menyen hos oss varierer fra indonesisk fisk til norske pannekaker og alt blir smakt på og (stort sett) spist. Flinke unger. Men matlysten må jo være på topp etter lange dager i poolen. Ungene ser ut som rosiner, mens Yngve og Hanne etablerer seg på kanten for å bli brune. Og det blir de!

Sindre var veldig ovenpå første dagen. Bassenget var endelig et fysisk element han mestret bedre enn fettern fra Mjøsdistriktet. Dette varte i nøyaktig 15 minutter før Elias stolte 110% på armringene, vinket farvel og brøt vassflata med hodet først som en tro kopi av pappas froskestup sekundet før:)

Selma får masse stell og oppmerksomhet, og sitter gjerne og koser seg litt i armkroken på Andrine eller Kjersti i ly av noen få angrep fra Knoll og Tott. Vi voksne ser spent og ikke så rent lite angstfylt frem til hun blir større.. Hennes fryktløshet vil nok stjele noen buster eller klore opp de som ikke oppfører seg som hun vil. Hun må bare lære seg de elementære kvinnelige forsvarsmekanismene først.

For to uker siden tok vi turen til Bintan. Dette er en øy i Indonesia bare en liten times fergetur unna Singapore. I forhold til bassenglivet her i Singapore var dette paradis. Klart vann, rene strender og nesten ikke folk og se. Vi hadde vel omtrent 200 meter stranlinje helt for oss selv. Vi bodde i Chalets på stranda, og satt på verandaen og kikket utover havet både ved soloppgang og nedgang. En sightseeing ble det også og 9 personer i en golfbil kan kanskje kvalifisere til en plass i Guinness rekordbok?

Eneste skår i gleden på turen var at Andrine overrasket en manet (eller omvendt?), og fikk røde fartsstriper på overkroppen. De fysiske skadene gikk heldigvis fort over. Resten av turen overlater vi til bildene og beskrive.

Bintan

Etter Bintan ble Elias sin 3-års dag behørig feiret med grill/badekveld i condoen. Det vanket både gaver,ballonger og kaker og både jubilant og inviterte var tilsynelatende fornøyd. I skrivende stund venter vi på at gjestene skal komme tilbake til Singapore etter en uke i Malaysia. Der har de forhåpentligvis slappet av på en øy i nærheten av der Robinsonekspedisjonen er innspilt. Øya ligger ca 3 timer unna Singapore med buss, og kalles Coconut Island. Klinger hvertfall eksotisk og fint synes vi.

3-årsdag

Ellers nærmer det seg Selmas bursdag, og vi kan allerede nå ganske sikkert slå fast at hun ikke vil gå for egen maskin til sin første bursdag. Hun står som en påle på gulvet, men det er litt for mye spagettibein og lite koordinasjon til å ta skrittet fullt ut ennå. Hun blir uansett -gående eller ikke- utsatt for stadige vanskelige situasjoner. I går kveld for eksempel, havnet hun midt oppi et gisseldrama. En frustrert og sint person barrikaderte og låste seg inne på et rom med lille Selma som gissel. Etter harde forhandlinger gikk heldigvis gisseltakeren med på og frigi jenta etter et tilbud om å få tilbake en bortkommen del fra et Thomas-tog puslespill. Lille Selma Strypet Ligård krabbet rolig ut i frihet uten varige men og tilsynelatende uten bekymringer:)

Gisseltakeren er som dere skjønner i sitt ess, men etter en måned ferie, og attpåtil med bassenget fullt av fettere og kusiner ble beina veeeldig tunge på vei til første barnehagedag. Tårer og fortvilelse ble heldigvis etter to dager tryllet bort av den elskverdige Miss Maurene som har et helt spesielt lag med de små "elevene" sine i Pre-nursery gruppen. Nå er mamma igjen bare som luft å regne så fort vi kommer inn i barnehagen, noe som vel ikke kan være noe annet enn et trivselstegn!!?

Når det gjelder oss voksne så har vi det strålende.Vi gleder oss selvfølgelig over besøk, det er et kjærkomment avbrekk fra hverdagen, samtidig som vi får vist fram Singapore og sett nye steder. Singapore er i feriemodus, så det er stille i både expat og det lokale miljøet. Pål har rolige dager på jobben, de fleste norske kollegene er hjemme på ferie. Vi er så A-typiske at vi utsetter ferien til oktober. Da blir det fem uker i Norge. Tre i Østerdalen og 2 i Oslo....tror vi. Har ikke helt lagt puslespillet ferdig ennå og noe sier oss at fem uker kan bli lite hvis vi skal rekke alt vi har lyst til.

I mellomtiden skal Unni begynne å jobbe på norskskolen. Der skal hun undervise 6.klasse i norsk og samfunnsfag 2 timer i uken. Da blir det drilling i setningsoppbygging og annen deilig grammatikk for ungene som til vanlig snakker og skriver på engelsk i undervisningssituasjon. Noen sier at motivasjonen til ungene er noe laber etter en lang uke på sin vanlige skole, men vi ryker på med friskt mot. Det skal bli deilig å bruke hodet litt igjen etter et år i "dis og tåkeheimen.."

Neste blogg skal handle om kinesere tror vi (men hvor skal vi begynne?)

Inntil da;
Peace and Love
-Glums-