Trafikkulturen her gjenspeiler mye annet her nede; ikke vær høflig og slipp for all del ingen forbi. På motorveien er det ikke 1001-1002-1003 som gjelder, snarere 0-0-0. Det er helt nødvendig å ligge så nærme bilen foran at det ikke er plass for noen andre og flette seg inn. Dette gjelder selvfølgelig når du ligger i ønsket fil. Skal du bytte derimot, er taktikken og presse seg inn, og satse på at luka passer eller at det er en svak sjel som gir deg space. Man skal selvfølgelig ikke skjære alle under en kam, men mange bruker tilsynelatende dette som en tommelfingerregel. Da må det jo også gå deretter og senest forrige uke møttes nok disse 2-3 til en real fight på AYE, motorveien til Pål sin jobb. Det gikk som det ofte gjør på den arenaen, laaang kø, kald middag på Pål og stort sett bare tapere. Se vedlagte bilder...
Et annet artig påfunn de har er å ikke slippe frem utrykningskjøretøyer. De får pent stille seg i kø som alle oss andre. De stopper på rødt, stopper høflig for fotgjengere og har all verdens tid med blålyset og sirenene på.
Forrige helg var det 17. mai her i Singapore. Denne er lagt til 9. august her nede, slik at det ikke skal kollidere med vår egen grunnlovsdag. Ettersom det var langfri, bestemte vi oss for å rømme landet under nasjonalfeiringen, og hva er vel da mere naturlig enn å resie til landet Singapore frigjorde seg fra i 1965 - Malaysia. Om du spør Sindre var vi i Kua på Lumpur den helga.
Vi linet opp Toyotaen 0730 lørdag morgen og planla vel 5 timer i bil på de 340 kilometerne. Hvor feil kan man ta? Vi tok ikke med i beregningen at Schengenavtalen ikke er innført i Asia og at det er greit å ha et kart over bykjernen i Kuala Lumpur. Køa for å komme seg over grensa var lang, drøye to timer ble spist opp av 2 km med grensekø, passkontroll, bagasjekontroll og fingeravtrykkontroll. Når vi endelig kom oss forbi Singaporetollen var det ny passkontroll 2 km senere med nye rutiner for Malaysia. 8 timer ble det, gitt....
Men ettersom noe av formålet var å trene ungene i bilkjøring og komme oss en tur bort fra Singapore, kan man vel si at turen var vellykket? Kuala Lumpur er en av storbyene som har lavest hotell og servicepriser, og med forkjøla unger slappet vi stort sett av på suiten med roomservice og puslespill. Men vi fikk heldigvis tatt oss en tur ut og følt på det "virkelige" Asia. Singapore blir litt lekeasia i forhold. Kuala-Lumpur er relativt bustete både i arkitektur, trafikk og generelt vedlikehold. Prosentandelen burkakledde er større en hva vi er vant med, så Sindre syntes det var litt spennende med disse mørkkledde "spøkelsene" med Guccibriller. Vi fikk besøkt verdens nest høyeste bygning. Petronas-tårnene eller "Twin Towers". Med sin høyde på 452 m. sier det seg selv at de var fasinerende. Ellers var det ikke så mye mere vi så. Been there, done that. I vårt neste liv (les: når barna har blitt store), orker vi kanskje å utforske litt mere...??
Litt Kuala Lumpur
I morgen starter nedtellingen til ferien, 6 uker til vi skal reise til Norge. Før det skal vi oppleve litt av hvert, Rideferie i Malaysia og nattFormel1 i Singapore. Gjett hvem som skal på hva?
So long
Glums
