Førjulstid

Håper dere har det bra i denne søte førjulstid der hjemme. I dag er det første søndag i advent. Den har ikke gått upåaktet hen her i Singapore. Adventsstjerne ble hengt opp i morgengryen av familiens yngste og eldste, mens de to i midten ennå lå med hodet på puta. I går ble advents-staken funnet frem og lys ble kjøpt inn i dag. Sindre har vært med på sin første opptreden med barnekoret "Singbago" på Sjømannskirken. Der var det adventsgudstjeneste og Sindre har sunget: "Vi tænner ætt lys, så tænner vi to og siden de træje så gjærne. Når vi har tænt fire, hva hænder væl da? Jo, da tænner Guuud en stjææææærne", alt på klingnde bærgensk. Dirigenten er nemlig fra Bergen, og gutten har språkøre. Vi andre digga på første rad før vi gikk løs på pepperkakene og gløggen.



Julebordsesongen har vi både startet og avsluttet siden sist. Både herrenes lutefisklag og damenes julemiddag samt felles juleball er vel overstått. Vi har kost oss i flotte omgivelser på flotte hoteller, spist flotte middager med flotte mennesker i flotte klær!

Sindre og Selma øver og øver til avslutningsforestillingen "Sircus, Sircus" i barnehagen. Sindre er clown og danser clowndans. Selma skal være løve, men vil nok aller helst være klovn. Mor gleder seg til å se på. Pål skal til Australia og får det dessverre ikke med seg. Vi satser på å dokumentere sirkuset godt, og Irene får pappas billett:)

Den største begivenheten i november var selvølgelig den 15. Da ble Sindre endelig 4 år. Vi måtte liste oss på tå tidlig, tidlig for å være helt sikre på å ta jubilanten på senga med kake, lys og presanger. Sindre er en flink gutt og alle pakker som kom på forskudd i posten fra Norge ble behørig lagret i skapet på rommet hvor han sparte på dem til den store dagen. Gleden var stor da det viste seg at pakkene inneholdt alt han hadde ønsket seg og mere til. Ventetida utover dagen ble litt lang, men klokka fire fyra fattern opp grillen og serverte pølser til 11 små og minst like mange store. Mamma hadde bakt marsipankake, men den bestilte "Cars"-kaka var nok hakket mere populær. (Ifølge en av de store gjestene er visstnok marsipankake bare for de over 70...) Med basseng rett ved grillen og innleide lekebiler var det egentlig ganske enkelt å være i festkomitè. Jubilanten var strålende fornøyd og har allerede begynt å snakke om sin neste bursdag:)



Hver søndag frem til jul er pappa og Sindre på Socatots, fotballtrening sammen med Sverre og Ask. Gutta er veldig ivrige, ikke fordi treningsiveren alltid er på topp, men etter hver trening er det pølselunch på sjappa ved siden av. Alle fedrene må nok innse at matlysten er noe større enn fotballferdighetene så langt, men hva skal man si når man ennå ikke har fått øvd inn ei ordentlig bredside. Her hoppes det over det vi i Norge mener er elementære grunnkunnskaper, det imponerer jo mere med hælspark og sidestegsfinter. Men som sagt, pølsene er virkelig gode.



Det var litt kjapt fra oss denne gang. Snakkes igjen før jul!
Hilsen Glums

Nikoi Island

Huff og huff. Ser at det nå er det en ganske lang stund siden "Basement ride", og forrige innlegg. Vi suser avgårde med vårt her nede og plutselig har det gått nesten to måneder. Tiden har gått med til så mangt, blant annet grubling rundt temaet "skal vi reise hjem til Norge til jul eller bli i Singapore til sommeren????" Vi har endelig nå bestemt oss for å utsette kjøp av parkdresser, goretex og ullundertøy til neste vinter. Et halvt år til i Singapore frister jobbmessig mest for Pål, og Unni har jo permisjon frem til august. Valget virker enkelt nå, men savnet etter venner og familie, årstider, Pål sin gamle jobb, samt brudd på vår egen "Ikke lengre enn to år"- pakt har gjort at vi har vinglet litt, til ergrelse for både oss selv og andre. Men vi har det så fint her at vi må trekke det ut så lenge vi kan. Vi puster lettet ut, fortsetter utsettelsen på jakten etter hus/leilighet i Norge og ber til noen om at vi ikke blir strøket fra arve- og vennelister av denne grunn. Det er jo bare for et halvt år!
Nuvel. Hva har skjedd siden sist? Både stort og smått. Vi må jo nevne at Sindre og Selma stortrives i barnehagen. Vi legger ved et bilde fra skolebussen slik at alle der hjemme blir beroliget i forhold til trygghetsspørsmålet rundt transporten. "Auntie" i bakgrunnen har stålkontroll på ungene og mannen hennes bak rattet har gassfoten på hold helt til alle er sikkert fastspent!



De to små har hatt hver sin "presentation" i barnehagen forrige uke. Da blir foreldrene invitert til en fem minutters seanse hvor ungene synger noen sanger, viser litt bilder og forteller om hva de har holdt på med siste tida. Dette er en stor happening for både unger og ansatte i barnehagen og det ligger endel prestisje i denne lille stunda.


Noen fridager i forbindelse med lokale høytidsdager har bydd på ekskursjoner for mor og barn. En fredag dro Sindre, mamma og to kompiser til dyreparken. Der fikk Sindre mate en Sjiraff og det var veeeeeeldig stas. Sjiraffen var vegetarianer og hadde lang tunge:)



Vi har vært på formel1 i år også. Unni har nå offisielt lagt opp som tilskuer til denne merkelige sporten. Pål og Sindre var hakket mere interessert og lot seg fint begeistre av fart og moro! Men fint er det å ha opplevd en slik folkefest med alt det fører med seg.



I forbindelse med "Formula one" var det en haug med konserter. Vi skaffet oss billetter til Beyoncé. DET var en stor opplevelse. En skikkelig diva med et sceneshow som var gjennomregissert fra start til mål ga oss en fantastisk konsertopplevelse. Når også Black Eyed Peas dro til som "oppvarmingsband" og vi hadde supert selskap, ble kvelden uforglemmelig på mange måter! Unni var fornøyd med å være på konsert i Asia siden det da faktisk er mulig å få et glimt av både scene og artist. De lokale her er jo ganske kortvokste. Det var nok verre for de som sto bak Pål.



Vi har ventet og gledet oss i månedsvis, men tilslutt kom dagen for avreise til Nikoi Island. Ryktene har svirret lenge om hvilken fantastisk plass dette skulle være. Sammen med 3 andre norske familier reiste vi først med hurtigbåten fra Singapore til Bintan i Indonesia, så en liten times biltur tvers over Bintan, før vi tilslutt etter en halvtimes båttur var fremme på øya. Og på tross av noe kronglete reisevei og hjertet litt oppi halsen under bilturen i Indonesia var det verdt det - Nikoi var virkelig det paradiset ryktet hadde fortalt oss.



Hele reisefølget telte 8 foreldre, 8 unger og 4 hushjelper. Nord-østerdøler, Tydøler, Kongsbergfolk, en familie fra Jørpeland og 4 jenter fra landsbygda pa Fillipinene utgjorde et fargerikt fellesskap og turen ble en suksess. Resorten er bygget opp helt i pakt med naturen, med få hytter og så få stressfaktorer som mulig. Deilig strand, sand, vann, mat og hytter ga rom for avslapning og en liten "time out" fra hverdagslivet. Ungene storkoste seg og lekte sammen i skjønn forening. Spesielt må vi berømme Anine og Simen på seks og åtte år som var strålende flinke til å ta seg av og leke med de små! Selma er veldig opptatt av Anine og får stjerner i øynene hver gang hun får leke med henne. Yogi, som var primus motor på resorten sørget for at de små til stadighet dukket opp med et nytt spikket sjøroversverd eller en pil og bue. Andre ganger kom jentene tilbake med hjemmelagde smykker fra skjell og steiner. Det toppet seg da Yogi arrangerte treasure hunt, en skattejakt for store og små for å finne en hemmelig skatt pa øya. Siden ungene er inne i en tung Kaptein Sabeltann periode levde de seg fint inn i rollene mens de jaktet på skatten. Yogi var venn med alle dyra på øya og hadde en husedderkopp som han likte å vise fram. Da holdt vi oss litt på avstand.

Nikoi Island er uten tvil vår beste turopplevelse sålangt. Terningkast 6!

Vi hadde et kort men veldig hyggelig besøk av Marianne, Kai og Kasper i månedsskiftet sept/okt. De var på litt byferie i Singapore, samt avslapningsferie på Langkawi. Lille Kasper på 6. mnd var med til stor fornøyelse for Sindre og Selma. Det var veldig stas å leke med beibien, og det var litt rart at han verken kunne gå, snakke eller spise selv. Og veldig spennende var det at han fikk pupp. Dukkene til Selma har fått masse pupp til alle døgnes tider under og etter Kasper var på besøk!
Selma har nå lært seg å svømme etter ivrig trening med far en søndagsformiddag. Det gjør mor mere skjerpet ved bassenget på ettermiddagen, siden "ikke almlingell" er standarsvaret når vi prøver å friste med litt gratis oppdrift. Yndlingsaktiviteten er å dykke under vann med svømmebriller og holde pusten leeeeeenge, slik at vi nesten blir litt bekymra. Men så dukker havfruen opp bli som ei sol og stolt som ei høne over egne ferdigheter. Selma er fortsatt ganske ivrig på å "klare selv". Hun har spesielt sterke meninger om påkledning og hvilke sko hun skal ha på. Man må velge sine kamper som foreldre og det fører til at Selma leder "klær og sko"- kampen ganske klart.


Sindre er veldig trygg i vannet og er flink til å hjelpe lillesøster. Vi bader da også nesten hver dag rett etter barnehagen. Han har også vært på sitt første ordentlige overnattingsbesøk hos bestekompis Sverre. Det gikk fint og mamma og pappa har fått spørsmål om ikke de også kan pusse tenna så forsiktig som pappan til Sverre gjør det.

Ellers nærmer julestria seg. Og førjulstid er julebordstid- også i Singapore. Først er det Herrenes lutefiskaften og Damenes julebord som går av stabelen. Helga etter er det juleball. Siden dette nå er siste desemberen for oss her i Singapore skal vi prøve å få med oss disse evenementene som visstnok er både tradisjonsrike og minneverdige. Det gleder vi oss til.
Ha det godt alle sammen så lenge!
Glums

Basement ride

Sindre er så heldig og ha gode venner i Singapore. Forrige helg kom Maren på døra med en sykkel som var blitt overflødig hos familien Bjerkvik. den var godt utstyrt med både bremser og støttehjul.

Etter noen lovende prøverunder mellom soverommet og stua sist uke, fikk vi rotet oss ned i garasjen for en ordentlig prøverunde ikveld. Alle fartsmaskiner må være optimalisert mht. vekt, så det første Sindre måtte gjøre var å demontere støttehjulene.

Bilder fra mekkingen og jomfruturen ligger vedlagt. Begge deler ble gjennomført til 20 i stil. Etter litt fomling med pedaler og antydning til kink i ryggen på far, balaserte Sindre perfekt på sykkelen de gangene han han holdt blikket stødig fremover. Men hverken stussing av biler eller kollisjon med søyler knekte sjøltilliten denne kvelden!

Vi passerte også noen doninger på turen som Sindre vurderer å bruke barnetrygden på om 14 år.

Tilbake i SIngapore

Da har vi kommet oss i gjenge igjen etter en fin ferie i Norge. Unni og ungene var i moderlandet i drøye seks uker og opplevde alt av vær, bortsett fra snø. Vi rota frem både ullstillongs og badetøy i løpet av juni og juli i Østerdalen. Med andre ord helt normalt. Pål fikk smake mest sol i løpet av sine to ferieuker som ble tilbragt i Strålsjøåsen. Der gikk vi på tur, fisket og feiret Selma sin 2-årsdag med masse venner og familie på gjestelista. Jubilanten var så tilfreds med feiringen at på selve dagen, den 23, nøyde vi oss med et lite besøk hos Ronald McDonald og isdisken hos Ben&Jerrys.

Etter vi kom tilbake til Singa brukte vi nesten en uke på å snu døgnet. Slet litt med Jet-lagen denne gangen, siden den lange flyturen ble tilbakelagt i drømmeland. Vel innstilt på norsk tid ble det noen våkennetter med mat og lek. Pålsen måtte på jobb allerede første dag og var vel den som i så måte taklet overgangen best.
I helga dura vi avgårde til Bikehouse i Bukit Timah for å kjøpe sykkel til mor, for første gang siden den hvite og rosa av tysk merke på 1990-tallet. Verden har virkelig gått videre på sykkelfronten. Selgeren syntes kjøperinnen var knakende god på to hjul til ikke å ha sykla på nesten tjue år... vi tok ikke oppklaringsrunden på den....Uansett så ble resultatet en hvit hybridsykkel med dempegaffel, et ukjent antall gir, helt sikkert lettmetallfelger OG rosa ringeklokke!!! Ekstrautstyret forøvrig ble et stilig, grått barnesete til Selma, hvit hjelm til mor (matcher sykkelen) og rosa hjelm til Selma (matcher ringeklokka og smokken...)Siden gutta boys allerede er velutstyrt på sykkelfronten, måtte vi rett og slett ut på sykkeltur med en gang. Etter å ha inntatt formiddagsmat med sykkelhjelm på, inviterte vi oss derfor ut til familien Kveseth på Sentosa. Det var herlig å få litt luft under hjelmen selv om ikke alle veier er like sykkelvennlige i Singapore. Selma likte den nye farkosten så godt at hun rett og slett tok seg en liten powernap bakpå hos mor.



Sindre og Selma har begynt i WhiteLodge barnehage. Der trives de godt så langt. Selma går i pre-nursery og Sindre i nursery. Rommene er rett ved siden av hverandre, og noen ganger tar Selma med seg lunchen og spiser den inne hos storebror og kompisene hans. Sindre synes det er veldig stas med ny barnehage og maser på å komme seg av gårde om morgenen. Selma synes det er veldig trygt å sitte på mamma sitt fang under samlingsstunden, men etterhvert blir leken sammen med de andre barna fristende og det er greit at mamma drar. Bildene under er fra innkjøringen forrige uke. Da fanget en av lærerne en kjempesvær gresshoppe som hadde mistet et bein. Dette var en stor happening for ungene, og alle skjønte plutselig hvorfor de lager så høy lyd...



Forrige fredag var vi i bryllup til en skotsk kollega av Pål og hans thailandske fru. En tradisjonell thailandsk seremoni hadde blitt holdt noen måneder før, så dette var fest nr 2. Den ble holt på Orchard hotell og var mere en markering med middag for brudgommens kollegaer og venner. Det hele var over på tre timer. Ganske forskjellig fra bryllupsfeiringene vi er vant til. Bruden er forøvrig moren til Fifa, som var første lekekameraten Sindre fikk her på Caribbean. Bildene viser Unni sammen med brura iført den thailandske brudekjolen. Hun hadde to forskjellige kjoler og byttet i løpet av middagen(!) Pål poserer blid og fornøyd sammen med Amy som er senior executive secretary i fmc. En flott dame med en flott tittel synes vi.


Til helga, nærmere bestemt den 9 august, er det Singapores national day. Vi har gledelig nok fått låne en leilighet som har beste tilskuerplass til det vannvittige fyrverkeriet som sendes opp. Det gleder vi oss til!
Stand up for Singapore!!
Glums
(vi beklager billedstørrelsen. Orket ikke/glemte å forminske denne gang:))