I dag er det tid for gjesteskribenter her i hytteboka. Så nå blir det Kongsberg-glum's versjon av livet i Singapore & omegn.
19. februar var det klart for en lenge etterlengtet avreise fra Fedrelandet med blikket godt plantet sør-østover. Mia og Morten ladet opp med en halv skidag på Heistadmoen før det var på tide å bytte til litt lettere klær, lukke kofferten og slepe den gjennom snø og sludd bort til bussholdeplassen. Siden NSB hadde en vanlig dag på jobben (dvs. ødelagt kjøreledning og buss forbi Drammen.....), ble TimEkspressen en reddende plan B, og vi kom oss trygt til Gardermoen i god tid før flyavgang.
Flyturen hit gikk veldig greit, og vi landet til tiden med det som visstnok på norsk-singaporsk folkemunne går under begrepet halv-fem-flyet. Støle kropper fikk raskt litt trim da det ble litt jogging frem og tilbake mellom bagasjebånd og service-skranke, siden KLM bare hadde greid å få med seg to av fire kofferter. Etter en del etterforskning ble det klart at den ene sto og blomstret i Amsterdam, mens det ikke var noen anelse om hvor i verden den siste måtte befinne seg. For enkelte av de yngre i familien var dette en kraftig nedtur, inntil vi fikk forklart at det finnes reiseforsikringer for slikt. Litt surt var det også at forundringspakka med div. norsk stæsj var blant det som ikke befant seg i Asia.
Etter at papirarbeidet var unnagjort i ankomsthallen sto Pål klar med en (i dobbelt forstand) varm velkomst. Vi var forberedt på at det skulle være en litt annen temperatur enn i den snøbygen vi vinket farvel til i Kongsberg, men det var nå varmt læll, ja. Likevel er det alltid deilig å komme til det sted der det er kveld, men likevel T-skjorte-føre. Luksus for en nord-døl. "Hjemme" på Caribbean var det mer velkomstkomitè, med varme klemmer, varm grill og kaldt drikke. Kvelden bød også på litt shopping på Vivo, for å få fatt i noe av det som var i manko etter flyturen. Vivo ; selvfølgelig for dere som har vært her, et must for dem som skal hit!
Den første helga ble sløv, med solfaktor og badebukse. Høydepunktet var da den siste bagasjen dukket opp sent lørdag kveld, og det var tid for Kvikk-lunch, a-magasin, Eliasbåter og flatbrød fra Fattern's hjemmebakeri på Storpæran. Vi var nok i overkant optimistiske da vi sendte hjemmebaksten gjennom bagasjekverna til KLM, men smuler er jo som kjent også brød....
Vi var eplekjekke etter å ha sovet godt den første natta, men gikk på en smell de to påfølgende nettene. Du legger deg god og døsen i 23-tida, men når kroppen våkner kl 03.00 og sier at det er på tide å avslutte 4 timer middagslur og gjøre seg klar for dagsrevyen, er det ikke så lett å fortelle den samme kroppen at nyhetene er uinteressante, mens litt søvn ville vært helt greit. Så vi må vel si at natt to og tre vel var de mest frustrerende, før det etter hvert begynte å gå seg til.
Mia og Morten brukte uka til å komme i gang med noe som vi ennå ikke har sett på Kongsberg: Ripstick/Streetboard. Dette er et slags skateboard med to hjul og ledd på midten. Det blir spennende å se om dette blir sommerens store hit hjemme, eller om ungene blir ensomme svaler på brettene sine til og fra skolen.
Pål fant det for godt å stikke til Australia på tirsdag, men Hågen hadde allerede mønstret på for å fylle Ligård-kvoten på FMC-kontoret i Singapore, med en gjesteopptreden den første uka.
Pålsen kom hjemom på fredag kveld for å bytte innhold i kofferten, før vi alle satte kursen mot Malaysia og Langkawi.
På Langkawi ble vi møtt av samme varme, litt mindre luftfuktighet, og en strålende serivce fra første øyeblikk. Meritus Pelangi Beach Resort ble raskt en favoritt. Det var mange grunner til dette, men beliggenhet (4 timer dørstokk til dørstokk), stranda, Veldig God Service, roen og maten var noen av de viktigste. Dette er et perfekt sted for helgeturer fra Singapore. For enn gusten norsk skrott ble det imidlertid et tøft møte med sola, som ved ekvator nok må sies å være en hardhendt storebror av den slakke sigarettgloa som så vidt stikker hodet fram oppe ved polarsirkelen midtvinters. Alle bleikfisene fikk seg en smell i tur og orden før vi fikk justert inn solfaktor'n til et fornuftig nivå. Det ble tid til både strand, sol, vannscooter, seiling og masse god mat.
Onsdag reiste Singa-gjengen hjem, mens vi skulle ta et par dager ekstra. Torsdag dro vi på snorkling på Pulau Payar. Etter en times båttur fra Kuah (metropolen på øya.....) gikk vi i land på en liten strand en times båttur sør for Langkawi. Der var det på med snorkel og svømmeføtter. For en landkrabbe med stort sett bare spredt plasking i Folla og Glåma på CV'en var det litt uvant å flyte rundt med hodet nede i noe som best kan beskrives som et stort akvarium med fargerike fisker og koraller. For den som tidligere i ferien hadde ligget på ryggen og lest bok, var det tiden for å grille baksiden litt også.... Utpå dagen var det mating av haier. Det dukket opp et 20-talls haier i størrelsen 0,5-1,5m. Disse kom helt inn på stranda, og både Mia og Morten fikk dem rett forbi pedalene der de sto. Etterpå var det bare å hive seg uti og ta en kikk på dem under vann. For den med kort CV, var dette en spesiell opplevelse. Haiene var sikkert like blodtørstige som kaninene som i sin tid herjet på Husantunet, men det var nå litt skrekkblandet fryd uansett. Den annonserte 2m barracuda (som lød navnet Mustafa) glimret med sitt fravær, og det var kanskje like bra.
Morten hadde hanglet litt noen dager, med tidvis feber og litt vondt i hodet. På snorkelturen var det lungene som ikke var helt ship-shape. Dette ble verre og feberen tiltok på Payar, så vi avbrøt turen èn dag før tiden, booket om fly, pakket i rekordfart, og kom oss tilbake til Singapore. Det ble en sen kveldstur på legevakta, med effektiv undersøkelse og behandling av noe som ble sagt å være bronkitt. Behandlingen funket bra, og etter et par dager var han tilbake i full drift. Kjedelig å være syk når man er i varme strøk og langt unna alt det vante, men helsevesenet i Singapore står ikke tilbake for det norske (vel og merke så lenge du holder kredittkortet klart). Nok en gang greit å ha reiseforsikringen i orden.
Fredag var det klart for en aldri så liten overraskelse. John Anders hadde fått en fiks idè om å feire Torill sin 40-årsdag sammen med, ja nettopp, storesøster Torill. "Priceless" er vel en dekkende beskrivelse av øyeblikket da Løkken junior spaserte inn døra på Carribbean under en litt sen frokost. Hva er vel mer naturlig enn å ta turen fra Trondheim til Singapore når det er håp om å få bli med på et 40-årslag? Og 40-årslag ble det. Etter en rask tur innom skredderen, som hadde dress+vest+skjorte klar fra fredag kveld til søndag formiddag, var det klart for Champagne-lunch på Fullerton hotel. Betal i kassa, og få champagne-glasset kontinuerlig etterfylt til du ramler god, mett og eh..... lykkelig.... ut igjen noen timer etterpå. En utrolig rikholdig buffet og strøkne omgivelser ga en viss kontrast til Newton Hawker centre vi hadde vært på kvelden i forveien, men begge var veldig bra på sine veldig forskjellige måter.
Men om John Anders kom som en overraskelse, var det ikke så ille å kunne sette inn et lite motstøt: Junior fikk melding om å oppgradere dressen fra bursdags- til bryllupsantrekk, for dagen etter bursdag var det klart for vielse på ambassaden. Inntil John Anders dukket opp, var det bare forlovere Unni & Pål + Mia & Morten som visste hva som skulle skje.
Vielsen var en trivelig seremoni med førstesekretæren på ambassaden i førersetet. Etter at brudeparet svarte riktig på alle spørsmål, bød ambassaden på champagne. Vi hadde litt tid å fylle før restauranten åpnet for å servere bryllupsmiddagen, så da gikk naturligvis ferden et par kvartaler bort til Raffles Hotel. Skal man til Singapore, må man jo innom Long Bar på Raffles Hotel for å smake på den originale Singapore Sling. Her er det også fri tilgang på hele peanøtter, og ungene fikk etter hvert godt draget på å knekke nøtter og kaste skallet rett på gulvet. Middagen ble etter hvert inntatt på La Forketta på ærverdige Dempsey Hill, før feiringen fortsatte ut i de små timer på Caribbean.
Dagen etter vielsen sto vi nygifte forventningsfulle med billetter til Bangkok i hånda for noen dagers honeymoon. Vi greide til og med å pakke og slepe oss bort til 12.40-flyet, på tross av det vel ble litt sent kvelden i forveien.
Opplevelsen av Bangkok var ganske annerledes enn Singapore. Kortversjonen er vel fryktelig varmt, mye lyd, lukt og mas. Vi fant raskt ut at Bangkok'erianerne var veldig opptatt av to ting: Geografi og økonomi. De fleste samtaler ble startet med "Where are you from?" og fortsatte med noe som gjerne er en omskrivning av "Can I please put my hand deep into your pocket and have all your money?". Utrolig slitsomt å bli nedrent av masekråker som skulle prakke på oss en overpriset vare eller tjeneste. Etter å ha gått på en kjempesmell med det som må ha vært Bangkoks dyreste båttur den dagen, ble vi mer vant til det. For oljegubber fra nord er det uansett ikke snakk om det store beløpene, men det er uansett irriterende å bli dratt i nesa, og det er slitsomt å alltid skulle være mistenksom til alt man blir tilbudt.
Hotellet var imidlertid helt knall, med god plass, fantastisk service, og en genial bar på taket i 59. etasje. Helt spesielt å sitte på en barkrakk på taket og kikke utover hele Bangkok når mørket hadde senket seg.
Bangkok er verdt en egen blogg, men den får vertskapet ta på egenhånd når de forhåpentligvis kommer seg dit etterhvert. Tilbake i Singapore virket det ikke som om Mia & Morten hadde tatt nevneverdig skade av å være på egenhånd sammen med tante, onkel, Selma og Sindre, men at de tvert imot hadde hatt det veldig bra uten mamma og pappa. Hmmm.
Nå er det siste innspurt før avreise i morgen etter 4 uker med sol, varme og mange inntrykk. Noen jobber ved bassenget for å få fargen på plass, mens andre jobber fra terrassen for å få bloggen på plass. Det blir rart å forlate Singa etter et såpass langt opphold, men samtidig er det jo alltid godt å komme hjem til senga si. Det har uansett vært en uforglemmelig tur på mange måter. Vertskapet har holdt ut med oss(tror og håper vi), og servicen på Caribbean har vært upåklagelig. Hele stedet er jo genialt, med et strøkent, oversiktlig og relativt lukket område med plenty av bademuligheter. Vær og temperatur er også stabilt, slik at man slipper stresset med å skynde seg ut og bade når sola stikker frem. Temperaturen har vippet rundt 30, så det har uansett aldri vært for kaldt til å ta en dukkert. For vår del har det vært perfekt, siden det ikke har vært mye regn, men tilstrekkelig til at det ikke har blitt helt bakerovn her.
Vi takker for oss, og setter kursen hjemover med mange gode minner i koffertene (som nok uansett blir alt for tunge på veien hjem, men med litt lempe hos KLM går det nok bra....)
Varm hilsen fra
Mia, Morten, Torill & Hågen
