statusrapport

Nå er det veldig lenge siden sist, men vi måtte jo vente til vi hvertfall hadde fått to kommentarer på forrige blogg. Minst! Du kom sent men godt, Sissel! Hyggelig å høre livstegn fra deg også!

Her flyr tiden av gårde, så vi rent ikke husker hva vi har gjort. Men ved nærmere ettertanke har vi jo endel på hjertet likevel. Vårt første besøk kom og gikk som en vind. Bernt og Ingrid var et perfekt førstebesøk som bragte med seg store gleder i form av gode samtaler, ivrige diskusjoner og mye latter. Norske godsaker som Kvikklunsj og melkesjokolade ble meget godt mottatt og ikke minst norske aviser. Dagens næringsliv, VG, Aftenposten- alt ble lest side opp og side ned. Helt sultefora på norske aviser var vi visst. Nå har de jo begynt å miste nyhetens interesse, 3 uker gamle, men er godt arkivert. Vi håper og tror besøket vårt også fikk godt utbytte av turen, med besøk i Chinatown med massasje (!), botanisk hage, manikyr, pedikyr, sykling på East Coast og ikke minst Kuala Lumpur! Bernt og Pål fikk utløp for konkurranseinstinktene sine på tennisbanen, mens damene tok det roligere med besøk i Victoria Hall, hvor den norske fiolinisten Vilde Frang gjestet Singapore Symphonic Orchestra. Det viste seg at asiaterene ikke uventet spilte sin Mozart helt etter notene, men så mye "følelsa" var ikke å spore. Da var følelsen med Singapore Sling på sagnomsuste Raffles mye bedre før et besøk i Skybar i 72. etasje på Swissotel fullendte kvelden. Fantastisk utsikt for oss som bare har vært i skybaren på Oslo plaza tidligere.. Her får man virkelig godt oveblikk over storbyen.

Det er så mye en skal gjøre på 10 dager og alt rekker man ikke. Når i tillegg husfar får omgangssyken og etterhvert drar kone og barn med seg ned i rennesteinen er det kanskje like bra å sette seg på flyet hjem? Godt å høre at spyposen forble tom oppe i lufta og takk for koselig besøk Ingrid og Bernt!

Vi har kommet oss noenlunde til hektene igjen. Selma og Sindre har hatt litt feber og utslett, men er nå forhåpentligvis fit for fight. Sindre er nå i ferd med å avslutte sin andre uke i Capstone Kindergarten og tilvenningen har gått fint. Tårene når mor skulle gå kom både første, andre og tredje dagen, men har nå opphørt fullstendig. Da er det mye bedre for mamma og gå hjem. Tre timer med diverse aktiviteter blir unnagjort i barnehagen sammen med fire andre barn og to voksne. En liten fin gruppe ser det ut til. Sindre har blitt veldig glad i læreren sin Mrs Maurene, og finner fort hånden hennes når mor går. All undervisning foregår på engelsk, så de første månedene vil nok gå med til observasjon og hektisk aktivitet oppe i det lille hodet før ordene etterhvert kommer. Ikke noe å stresse med, og hjemme er det Irene som tar seg av engelsken. "Bye-bye", "Thank juuuu" og "See youuuuu" slenges ut både i tide og utide.
Selma har blitt ei ordentlig "Råvvådøle" som oldemor Emma i Folldaln nok ville ha sagt. Hun raser rundt på fire, og nå er det å reise seg opp blitt yndlingsaktiviteten. Det skjer ikke uten komplikasjoner. Knall og fall blir det innimellom, og da hyler vi ende ut. Når det går bra går smilet trill rundt. Noen hevder hun har arvet gemyttet etter sin mor, andre stiller seg uforstående til en slik påstand....

Utover jobb, barnehage og krabbing har vi lite på programmet fremover bortsett fra og utforske Singapore litt mere i helgene. Nå som det fungerer så bra med Irene, Selma og Sindre skal nok vi voksne liste oss bort på en kino og sverme litt på kveldstid fremover.

Hilsen hele familien Glum!

Heja Nojge

Lørdag ble det arrangert idrettsdag av Sjømannskirka og Svenska kyrkan på Clementi stadion her i byen. Dette er et årlig arrangement som i tillegg til å være en hyggelig og sosial familiesammenkomst også lokker fram konkurranseinstinktet hos de aller fleste. Hele dagen er en kamp mot Sverige, og det er om å gjøre å få flest poeng. Familien Glum stilte mannsterke opp sammen med 450 andre. Sindre representerte landet med flagget på brystet i 10 meter sprint mens mamma og pappa gravde frem leggskinner og stilte opp som henholdsvis høyre back og venstre midtbane i fotball-landskampene. Selma representerte på tribunen iført smil om munnen og rød singlet. Om Sindre vil skylde på konkurransenerver eller dårlig dagsform er litt uklart, men 7-8 sekunder på 10 meteren var langt dårligere enn bestetiden på 5 sekunder fra stua til soverommet under trening kvelden i forveien. Deltakergleden var uansett stor og "Heia Nojge, Hujjjjaaa" er yndlingsfrasen om dagen. Medaljen henger til beskuelse på rommet

Unni var sterkt delaktig i 1-1 kampen mellom NOR-SVE etter å ha servert en av de norske spissene det som kan kalles en ferdigscoret pasning. Hun glimtet ellers til med noen raid fra sin backposisjon som Nils J. Alstad garantert ville applaudert høylytt om det hadde skjedd på Folldal stadion. Tilslutt var det bare ansiktsfargen som kunne skille henne fra en ”ekte” landslagsspiller i fotball! Endel rust i maskineriet førte til halveis gangsperre søndag og helveis mandag.

Den venstre flanken på herrelaget trengte bare 8 minutter før den svenske keeperen spurte seg selv hva som egentlig hadde foregått. Ballen lå kontant i nota etter et sjeldent hodestøt i Påls karriere. Norge gikk tilslutt sierende 3-0 av banen og dagen ble avsluttet med sammenlagtseier til Norge – Gøy !

Som dere skjønner har vi nå blitt fullstendig treningsnarkomane og da skulle det jo bare mangle at vi ikke skal ha litt hjelp i huset. Irene heter vår nye venninne og er fra Filipinene. Hun har jobbet 4 år i Singapore og er dreven i gamet. Hun hjelper oss med handlig, gode råd om hvor det er billige og gode råvarer til matlaging, hun er en reser på skjortestryking og andre ting som tar litt tid. Etter å ha hatt henne i hus i 10 dager har vi allerede blitt veldig glade i henne, både store og små. Hun trives også godt hos oss. I Singapore er det vanlig å ha hjelp i huset siden forholdene er ganske annerledes her. Det er kanskje ikke helt enkelt å forstå, men behovet kommer snikende som en blanding av mange faktorer. Pål jobber lange dager, behovet for renhold er større her med tanke på maur og andre kjedelige kryp, og det handler selvfølgelig også om sysselsetting.

17 mars begynner Sindre i Capstone barnehage. Den ligger rett borti gata og er en lokal barnehage. De fleste nordmenn velger internasjonale barnehager, men vi falt for denne etter anbefaling av en svensk mamma som har sin to-åring der og er "jettenøyd". Sindre skal gå hver dag fra 1130-1430. Lengre dager er ikke vanlig for de minste her, noe vi synes er greit. Sindre skal nok få det han trenger av ABC og 123. Her er læringen i fokus fra første stund og småttisene sitter omtrent i klasserom. Aktivitetene veksler mellom music, Dramatic play, language, Science, osv. Det fine er at Sindres gruppe er helt ny, og alle barna er dermed førstereis. Det skal bli spennende og se hvordan det går.

Nå teller vi ned til mandag 10 mars. Da kommer Ingrid og Bernt og det gleder vi oss veldig til. Det skal bli stas og dele inntrykkene med noen på nært hold. Ny grøtforsyning og noen andre sære ønsker fra Norge blir det også supert og få.

Vi snakkes. Håper alle har det bra der hjemme.