statusrapport

Nå er det veldig lenge siden sist, men vi måtte jo vente til vi hvertfall hadde fått to kommentarer på forrige blogg. Minst! Du kom sent men godt, Sissel! Hyggelig å høre livstegn fra deg også!

Her flyr tiden av gårde, så vi rent ikke husker hva vi har gjort. Men ved nærmere ettertanke har vi jo endel på hjertet likevel. Vårt første besøk kom og gikk som en vind. Bernt og Ingrid var et perfekt førstebesøk som bragte med seg store gleder i form av gode samtaler, ivrige diskusjoner og mye latter. Norske godsaker som Kvikklunsj og melkesjokolade ble meget godt mottatt og ikke minst norske aviser. Dagens næringsliv, VG, Aftenposten- alt ble lest side opp og side ned. Helt sultefora på norske aviser var vi visst. Nå har de jo begynt å miste nyhetens interesse, 3 uker gamle, men er godt arkivert. Vi håper og tror besøket vårt også fikk godt utbytte av turen, med besøk i Chinatown med massasje (!), botanisk hage, manikyr, pedikyr, sykling på East Coast og ikke minst Kuala Lumpur! Bernt og Pål fikk utløp for konkurranseinstinktene sine på tennisbanen, mens damene tok det roligere med besøk i Victoria Hall, hvor den norske fiolinisten Vilde Frang gjestet Singapore Symphonic Orchestra. Det viste seg at asiaterene ikke uventet spilte sin Mozart helt etter notene, men så mye "følelsa" var ikke å spore. Da var følelsen med Singapore Sling på sagnomsuste Raffles mye bedre før et besøk i Skybar i 72. etasje på Swissotel fullendte kvelden. Fantastisk utsikt for oss som bare har vært i skybaren på Oslo plaza tidligere.. Her får man virkelig godt oveblikk over storbyen.

Det er så mye en skal gjøre på 10 dager og alt rekker man ikke. Når i tillegg husfar får omgangssyken og etterhvert drar kone og barn med seg ned i rennesteinen er det kanskje like bra å sette seg på flyet hjem? Godt å høre at spyposen forble tom oppe i lufta og takk for koselig besøk Ingrid og Bernt!

Vi har kommet oss noenlunde til hektene igjen. Selma og Sindre har hatt litt feber og utslett, men er nå forhåpentligvis fit for fight. Sindre er nå i ferd med å avslutte sin andre uke i Capstone Kindergarten og tilvenningen har gått fint. Tårene når mor skulle gå kom både første, andre og tredje dagen, men har nå opphørt fullstendig. Da er det mye bedre for mamma og gå hjem. Tre timer med diverse aktiviteter blir unnagjort i barnehagen sammen med fire andre barn og to voksne. En liten fin gruppe ser det ut til. Sindre har blitt veldig glad i læreren sin Mrs Maurene, og finner fort hånden hennes når mor går. All undervisning foregår på engelsk, så de første månedene vil nok gå med til observasjon og hektisk aktivitet oppe i det lille hodet før ordene etterhvert kommer. Ikke noe å stresse med, og hjemme er det Irene som tar seg av engelsken. "Bye-bye", "Thank juuuu" og "See youuuuu" slenges ut både i tide og utide.
Selma har blitt ei ordentlig "Råvvådøle" som oldemor Emma i Folldaln nok ville ha sagt. Hun raser rundt på fire, og nå er det å reise seg opp blitt yndlingsaktiviteten. Det skjer ikke uten komplikasjoner. Knall og fall blir det innimellom, og da hyler vi ende ut. Når det går bra går smilet trill rundt. Noen hevder hun har arvet gemyttet etter sin mor, andre stiller seg uforstående til en slik påstand....

Utover jobb, barnehage og krabbing har vi lite på programmet fremover bortsett fra og utforske Singapore litt mere i helgene. Nå som det fungerer så bra med Irene, Selma og Sindre skal nok vi voksne liste oss bort på en kino og sverme litt på kveldstid fremover.

Hilsen hele familien Glum!