Beijing !

Hva skal jeg si? 17 millioner mennesker, 3 millioner biler og 8 millioner sykler. Oppi dette stod jeg plutselig forrige uke. Det første som slo meg var alle bilene og trafikkulturen. Her var det bare å henge seg på hornet, smøre seg med tålmodighet og smyge seg fremover i køen. Men i motsetning til her hvor tuting betyr "fløtt deg din jævel", var det mer tut-tut, her kommer jeg, de fleste tok hensyn til hverandre.

Det som overrasket meg mest var at det ikke var så tettpakka med folk. Gatene var brede, fortauene likeså. Syklistene suste rundt etter sitt eget mønster og kjøreprogram. De ble brukt til alt, kjøre svigermor til butikken eller frakte murstein til bygggeplassen var begge deler et rimelig standard transportoppdrag for mange.

Nest etter Roma er nok Beijing den byen jeg sitter med et fantastisk inntrykk av. Mye kultur med masse kontraster og en lang historie. En tur til "The forbidden city" gir en liten smak på hvordan det var der under ming-dynastiet for flere hundre år siden.

Det triste med byen er forurensningen. Selvom det var skyfri himmel hver dag så jeg ikke sola. Den kastet knapt en skygge i sommervarmen pga. CO2 teppet som lå som et slør over byen. Her får man seg virkelig en wake up call angående hvordan vi respekterer miljøet vårt.

Jeg fikk leid meg en engelskspråklig sjåfør som kjørte meg opp til den kinesiske mur. Han var en lykkelig eier av en kinesisk "audi 100" kopi med en clutsj som prøvde å si takk for seg ved hvert et girskifte. Turen viste seg og gi valuta for pengene (selvom jeg i beste turistånd betalte blodpris..). Vi kom opp dit litt sent, ca 1.5 time før stengetid. Jeg måtte virkelig spurte opp for å rekke toppen av delen vi besøkte. Etter å ha testet blodpumpa på turen opp, oppdaget jeg at samme regelen gjaldt her som for en hvilken som helst tur på sølenkletten. Nedturen er verst! I skrivende stund er det 1 uke siden jeg var der, og jeg er fortsatt støl i leggan! Men det var nok verre for dem som bygde den, for hver meter oppført mur dødde det en kineser.

Jeg besøkte også OL anleggene, og med omfattende bruk av 2 skiftsjobbing og brudd på alle internasjonale regler om barnearbeid skal man ikke se bortifra at det blir ferdig til første uka av august.

Jobboppdraget var å presentere norsk teknologi for det nasjonale kinesiske oljeselskapet, CNOOC. Var gøy, fikk håndhilset på både CEO og styreformannen i firmaet. De ønsket oss hjertelig velkommen til å lære dem den norske teknologien, slik at de kunne kopiere det og gjøre akkurat det samme selv om en 5-10 år. :-) Men vi var flere av samme kaliber som meg også, når vi oppsummerte fant vi ut at vi var en Alvdøl, en fra Magnor og en totning som skulle holde presentasjon. Noe nærmere bønder i by´n skal man vel lete lenge etter. Å få foredraget sitt simultanoversatt til Kinesisk var litt spesiellt. Om noen vi vite hva technology for IOR (Increased Oil Recovery) er på kinesisk er det bare å kikke på skjermen til høyre på bildet nedenfor.

Første kvelden var vi invitert til middag hos den norske ambassadøren i Beijing. Han var av den gamle skole, enten hadde han gått på KLM´s diplomatix kurs eller han var inspirasjonskilden til Kirkevaag og co. Han svaiet så fælt under talen sin at han holdt på å havne under flygelet. Dette var mitt andre ambassadørbesøk på 3 dager og jeg følte virkelig at jeg fikk brukt noen skattekroner disse dagene. Beijingambassadøren hadde også hatt 17. maifest for nordmennene der borte. Det hadde vært såpass friskt selskapt at de fant en pølse i flygelet dagen derpå.

Ellers ble vi invitert på duck-restaurant av CNOOC. Skikken var da at den med høyst rang og stilling måtte skåle med hver enkelt på bordet. Høvdingen på vårt bord insisterte på bånnski (med vin) med alle av de 10 personene på rundbordet. Når middagen var over stod han bare å holdt seg i stolen for ikke å gå i kanvasen. Neste dag på seminaret lå ha rett ut på pulten og sov ut bakrusen. Jeg for min del måtte ta det litt rolig, skulle jo tross alt opp midt på natta og se Ronaldo og Giggs sin walkover i CL finalen mot Chelsea.

Kinaturen ble avsluttet med en tur innom silkemarkedet, et kjøpesenter med sjuskete sjapper og business. Fikk handlet en bunke klokker, klær og gore-texjakker uten å grave nevneverdig djupt i lommeboka. Så får vi se hvor lenge utstyret holder! Alt der er en blanding av fake, tjuvproduksjon og B varer. Jeg har sikkert fått med meg litt av alt. Det var iallefall mekka for gode prutere, så det er nok noen forhandlere som kunne ta resten av dagen fri etter mitt besøk.