torsdag 8. mai 2008

Vårtegn i Singapore !

Dagene går, og noen synes kanskje det er på tide med en liten oppdatering på hva som har foregått her nede den siste tiden? Når det gjelder herbergevirksomhet har det vært god dekning på gjesterommet. I slutten av April tikket det inn en sms til Pål om at Lin kunne tenke seg å kræsje her et par netter. Det er ikke alltid man er like klar for overraskelsesbesøk, men når det dukker opp en kompis fra Oslo på døra i Singapore kan man ikke annet enn å ta bølgen. Lin hadde vært på business and pleasure tur i Singapore og Malaysia og fikk roet ned her et par netter før returen til Norge. 4 timer etter at Singapore Airlines tok av med oslosvensken ombord, landet KLM med 2 turister fra Stor-Peran. Det som møtte oss var virkelig et vårtegn verdig, 2 brune påskesolansikter med kritthvite armlegger. Tydelig at skiføret har vært topp hjemme helt frem til innsjekking på Gardermoen.

Gjensynsgleden var stor både for store og små, bettemor og bettefar ble raskt gjenkjent av Sindre, Selma fikk 2 nye fang å okkupere disse 14 dagene og Irene var storfornøyd for ny barnegrøt og sjokoladeforsyning fra Norge. Vi voksne kunne stolt få vise frem hvor fint vi synes vi har det til nok en delegasjon.

Og hva hadde vi å by gjestene?Akkurat det samme som alle som kommer vil oppleve; bassenglek i Condo´n, spasertur i det Indiske kvartal og Chinatown, delfinshow på sentosa, botanisk hage, fugleparken, shopping og opptil flere restaurantbesøk. Vi kjørte også rundt halve Singapores grense (tar en halvtime..) og endte opp med spasertur i naturreservatet. Dette er en "ekte" jungel med plenty av muligheter for å møte både apekatter, krokodiller, knyttnevestore edderkopper og andre for oss ukjente arter. (U)heldigvis møtte vi bare en rolig øgle på drøye halvmeteren som ikke syntes vi var noe koselig selskap og listet seg rolig ut i sumplandskapet og forsvant.

Ellers er det er vårstemning i Norge hører vi rykter om? Vi kan nesten kjenne vårsola varme i ansiktet og skimte duggen på utepilsen. Et aldri så lite stikk av hjemlengsel har vi forlengst erkjent at vi har begge to akkurat i denne tida. Det skulle da bare mangle. Men vi smører oss med tålmodighet. Vår første hjemreise blir ikke før i september og det haster ikke før. Vi føler fortsatt, etter fem måneder at vi har veldig mye ugjort i Singapore. Men vi stresser ikke. Våren i Singapore tillater nemlig ikke et så veldig høyt aktivitetsnivå. Luftfuktigheten og varmen gjør dagene mer klamme nå en tidligere. Det er ganske spesielt å bo i tropene. Vi "fyrer" inne med aircondition og holder vinduer og dører lukket på dagen så det ikke skal bli for varmt inne. En liten trilletur til barnehagen og tilbake krever klesskift og dusj. Vi opplever faktisk noe så rart som å slite ut sommerklær!! Men det går veldig bra med både store og små. Nok søvn og drikke er viktig for at dagene skal gå greit.

Slanger er vel noe de fleste av oss ikke er mest begeistret for, og for ikke lenge siden hadde vi en black spitting cobra på besøk i komplekset her. Noe særlig mere eksotisk en det kan det vel ikke bli...Den ble heldigvis fanget og satt på midlertidig glattcelle av Singapore Zoo og vi håper det tar noen år før den eller noen av slektningene kommer på en ny visitt.

17. mai feiring står nå for tur. Det arrangeres familiefest i en park, med pølser, brus og et aldri så lite barnetog. Unni har under frivillig tvang blitt medlem i kirkebakken janitsjar slik at vi alle skal få marsjere til gammel jegermarsj på den store dagen. Senere på dagen er det mottakelse i ambassaden med snitter og hvitvin. Vi gleder oss til å feire dagen på litt utradisjonelt vis og i følge de profesjonelle utestasjonerte her nede er slike dager veldig hyggelige. Bunadene ligger heldigvis hjemme, nye 17.maiantrekk er handlet denne uka. Shorts og skjorte på gutta og kledelig sommerkjole på jentene.

Som vi ble forberedt på før vi dro, kontakten fra hjemlandet blir sjeldnere og sjeldnere. vi merker det også på kommentarene på bloggen, det blir lengre og lengre mellom hvert treff. Please, gi oss en lite vink og et hei innimellom når du er innom. Vi er såpass innbilsk at vi tror ganske mange stikker innom siden i ny og ne for å se om vi fortsatt lever.

7 kommentarer:

Janne & Lars Ola sa...

Hei...
Jeg leser bloggen med stor innlevelse HVER gang,og nå kom det en igjen:)
I Norge er det nå strååålende vår,og det er vakkert ute!!Nyter solastrålene da de er her:)
Ellers er det snart 7 ukers sommerferie for oss lærere.
Først er det 17 mai om en uke,og det er alltid hyggelig. Håper den blir bra markert der nede også:)
Får hoppe tilbake i sola.
Klemmer fra en nyforelsket Janne panne på Kongsvinger!!!!

Ole Martin sa...

Hepp!
En tur innom for å sjekke Glumstatus gjøres titt og ofte for vår del, så ikke vær bekymret for opplagstallene og interessen;-)Nå er det pinse og vi er oppi dalen en tur. Det er en liten reise tilbake i tid, for våren har ikke kommet like langt her som på Hamar. Uansett så er det jo ingenting som slår synet av vinterfrøsne norddøler som spring rundt i trusa så snart gradstokken viser mer enn +10. Det er akkurat som om folk er livredd for at våren skal hoppe direkte over til vinter, så det er om å gjøre å lade D-vitamin for alle pengan.
Status ellers: Fotballsko og keeperhansker er innkjøpt år ryssan for sesongen, støttehjul på sykkelen er kasta, Fiorentina er best ifølge Eivind, Eirik kjører traktor med onkel, veien til hytta vart brøyta i dag, landbruksoppgjøret ser ut til å gå i havn(?)og Ham-Kam ruler i bånn sammen med RBK og LSK!!! Suss og klem fra fam. Jortveit

Perli sa...

Vi har nettopp kommet tilbake etter å ha hatt trivelige dager som gjester hos familien Glum. Vi kan bekrefte at de har det så fint som de beskriver. De er de samme smilende og lekne folka som før, men det er litt uvant å sjå Pål ta i vei til jobb nybarbert med lys skjorte, press i buksa og blanke sko. Sindre er blitt mye kjappere både til bens, til vanns og i praten, og imponerer med å synge Blåmann bukken min så rent og stemningsfullt at deler av publikum får tårer i aua i siste verset. Selma er blitt ei kul og tøff dame som helst vil være med overalt der noe skjer. Det passer ikke alltid like godt for en vanligvis kjærlig og omsorgsfull storebror. Krypeferdighetene kan neppe forbedres, så nå har klatretreningen begynt. Med hennes iver og ståpåvilje blir det nok en del donk og blåmerker framover. Som besteforeldre flest mener vi oppriktig at det kan da vel ikke finnes finere unger i verden!

Irene er et smilende og hyggelig vesen som ikke merkes så mye, men som ungene gjerne henvender seg til. Hun kan være til hjelp for ”Sir” og ”Madam” med det meste av praktisk art i huset, og gjør hverdagen friere og bedre. Boforholdene er høystandard. Skal de ved tilbakekomsten skaffe seg tilsvarende bolig i Oslo-området, trenger de en sprek lottogevinst og/eller en dristig bankforbindelse.

Etter å ha hatt topp opplevelser i rene og ryddige Singapore, var det en nedtur å bestige den lurvete og surt luktende jernbanevogna på Gardermoen, for så å mellomlande på en tagget og søplete Hamar jernbanestasjon. Det var en nytelse å trekke frisk luft heime på trappa neste morgen. Etter fjøstid kjørte naboen møkk.

Olrun sa...

Hei alle fire!
Nå prøver jeg igjen. Håper jeg lykkes å få sendt dere en kommentar nå. Strever litt med å få dette til, selv om Åse har sagt at det er SÅ lett.
Men jeg har lest alt dere har skrevet så langt og syns det er spennende å lese. Skal hilse fra Kristine Stuedal, vi skal nå gå tur i vårsola.
Klemmer fra meg, Olrun

SteinP sa...

Hei! Her på Fåset er alt bare bra! Skal snart i gang med et større prosjekt med huset. Det innebærer en sommer med unntakstilstand, men vi er sikre på at det blir fint. Dyrt blir det sikkert, også. :-)
Dere får kose dere videre i varmen. Det er ikke så verst her, heller, men vi slipper å dusje etter en tur ut... SteinP

Gro sa...

Hei!

Jeg henger med på bloggen. Syntes bare jeg måtte ligge litt lavt fordi jeg hadde skrevet så mange ganger, men det er helt klart feil taktikk! Så moro at det ble marsjering og Gammel jegermarsj på 17. mai. Det gleda hjertet til din første fløytelærer:) Vi var ute og så på barnetoget på Koppang i 4 plussgrader og snø! Hard debut for Torstein som var pakka inn i tepper og dyner i vogna. Mor fikk stolt på seg bunaden, 10 dager etter fødsel(Ikke verst det..), ble iskald og måtte kapitulere til badekaret etterpå. Ellers koser vi oss fælt. Guten er kjempe snill og sover 4 timer i strekk om natta. Jeg nyter det så lenge det varer... Håper vi prates en dag! Ligger forresten bilder av gromguten på facebook hvis dere er nysgjerrige.
Grokos

Randi S sa...

Ah! Jeg frekventerer msn daglig, og vi har jo faktisk snakka endel der, Unni, men jeg skjønner at vi må bevise at vi leser bloggen... ;)
Jeg leser og gliser og misunner dere dette andre livet - det høres godt ut! Og nå kommer den ene etter den andre hjem fra besøk hos dere, og kan bevitne hvor fint det er. Bra! Jeg gleder meg over å drømme om en tur nedover, og venter på at støtet skal settes inn for å undersøke hvor realistisk det nå er, å få til ei slik "amerikareise"...
Det hjelper å vite at dere skal en tur hjem i september, dersom drømmen skulle forbli en drøm... ;)
Her er det bra, akkurat ferdig med CD-innspilling og 17. mai, og går juni og sommer'n friskt i møte. Har fått en forsmak på dette med herlige dager første halvdel av mai, og siden det spås rekordfint vær denne sommeren, legger jeg opp til timesvis hengekøying, maling av vindskier og rekkverk, og endel hagearbeid på bruket. Håper dere fortsatt holder koken og at dere ser på nett-tv i kveld; kamma vinner hjemme mot godset. :)
Randi