Nikoi Island

Huff og huff. Ser at det nå er det en ganske lang stund siden "Basement ride", og forrige innlegg. Vi suser avgårde med vårt her nede og plutselig har det gått nesten to måneder. Tiden har gått med til så mangt, blant annet grubling rundt temaet "skal vi reise hjem til Norge til jul eller bli i Singapore til sommeren????" Vi har endelig nå bestemt oss for å utsette kjøp av parkdresser, goretex og ullundertøy til neste vinter. Et halvt år til i Singapore frister jobbmessig mest for Pål, og Unni har jo permisjon frem til august. Valget virker enkelt nå, men savnet etter venner og familie, årstider, Pål sin gamle jobb, samt brudd på vår egen "Ikke lengre enn to år"- pakt har gjort at vi har vinglet litt, til ergrelse for både oss selv og andre. Men vi har det så fint her at vi må trekke det ut så lenge vi kan. Vi puster lettet ut, fortsetter utsettelsen på jakten etter hus/leilighet i Norge og ber til noen om at vi ikke blir strøket fra arve- og vennelister av denne grunn. Det er jo bare for et halvt år!
Nuvel. Hva har skjedd siden sist? Både stort og smått. Vi må jo nevne at Sindre og Selma stortrives i barnehagen. Vi legger ved et bilde fra skolebussen slik at alle der hjemme blir beroliget i forhold til trygghetsspørsmålet rundt transporten. "Auntie" i bakgrunnen har stålkontroll på ungene og mannen hennes bak rattet har gassfoten på hold helt til alle er sikkert fastspent!



De to små har hatt hver sin "presentation" i barnehagen forrige uke. Da blir foreldrene invitert til en fem minutters seanse hvor ungene synger noen sanger, viser litt bilder og forteller om hva de har holdt på med siste tida. Dette er en stor happening for både unger og ansatte i barnehagen og det ligger endel prestisje i denne lille stunda.


Noen fridager i forbindelse med lokale høytidsdager har bydd på ekskursjoner for mor og barn. En fredag dro Sindre, mamma og to kompiser til dyreparken. Der fikk Sindre mate en Sjiraff og det var veeeeeeldig stas. Sjiraffen var vegetarianer og hadde lang tunge:)



Vi har vært på formel1 i år også. Unni har nå offisielt lagt opp som tilskuer til denne merkelige sporten. Pål og Sindre var hakket mere interessert og lot seg fint begeistre av fart og moro! Men fint er det å ha opplevd en slik folkefest med alt det fører med seg.



I forbindelse med "Formula one" var det en haug med konserter. Vi skaffet oss billetter til Beyoncé. DET var en stor opplevelse. En skikkelig diva med et sceneshow som var gjennomregissert fra start til mål ga oss en fantastisk konsertopplevelse. Når også Black Eyed Peas dro til som "oppvarmingsband" og vi hadde supert selskap, ble kvelden uforglemmelig på mange måter! Unni var fornøyd med å være på konsert i Asia siden det da faktisk er mulig å få et glimt av både scene og artist. De lokale her er jo ganske kortvokste. Det var nok verre for de som sto bak Pål.



Vi har ventet og gledet oss i månedsvis, men tilslutt kom dagen for avreise til Nikoi Island. Ryktene har svirret lenge om hvilken fantastisk plass dette skulle være. Sammen med 3 andre norske familier reiste vi først med hurtigbåten fra Singapore til Bintan i Indonesia, så en liten times biltur tvers over Bintan, før vi tilslutt etter en halvtimes båttur var fremme på øya. Og på tross av noe kronglete reisevei og hjertet litt oppi halsen under bilturen i Indonesia var det verdt det - Nikoi var virkelig det paradiset ryktet hadde fortalt oss.



Hele reisefølget telte 8 foreldre, 8 unger og 4 hushjelper. Nord-østerdøler, Tydøler, Kongsbergfolk, en familie fra Jørpeland og 4 jenter fra landsbygda pa Fillipinene utgjorde et fargerikt fellesskap og turen ble en suksess. Resorten er bygget opp helt i pakt med naturen, med få hytter og så få stressfaktorer som mulig. Deilig strand, sand, vann, mat og hytter ga rom for avslapning og en liten "time out" fra hverdagslivet. Ungene storkoste seg og lekte sammen i skjønn forening. Spesielt må vi berømme Anine og Simen på seks og åtte år som var strålende flinke til å ta seg av og leke med de små! Selma er veldig opptatt av Anine og får stjerner i øynene hver gang hun får leke med henne. Yogi, som var primus motor på resorten sørget for at de små til stadighet dukket opp med et nytt spikket sjøroversverd eller en pil og bue. Andre ganger kom jentene tilbake med hjemmelagde smykker fra skjell og steiner. Det toppet seg da Yogi arrangerte treasure hunt, en skattejakt for store og små for å finne en hemmelig skatt pa øya. Siden ungene er inne i en tung Kaptein Sabeltann periode levde de seg fint inn i rollene mens de jaktet på skatten. Yogi var venn med alle dyra på øya og hadde en husedderkopp som han likte å vise fram. Da holdt vi oss litt på avstand.

Nikoi Island er uten tvil vår beste turopplevelse sålangt. Terningkast 6!

Vi hadde et kort men veldig hyggelig besøk av Marianne, Kai og Kasper i månedsskiftet sept/okt. De var på litt byferie i Singapore, samt avslapningsferie på Langkawi. Lille Kasper på 6. mnd var med til stor fornøyelse for Sindre og Selma. Det var veldig stas å leke med beibien, og det var litt rart at han verken kunne gå, snakke eller spise selv. Og veldig spennende var det at han fikk pupp. Dukkene til Selma har fått masse pupp til alle døgnes tider under og etter Kasper var på besøk!
Selma har nå lært seg å svømme etter ivrig trening med far en søndagsformiddag. Det gjør mor mere skjerpet ved bassenget på ettermiddagen, siden "ikke almlingell" er standarsvaret når vi prøver å friste med litt gratis oppdrift. Yndlingsaktiviteten er å dykke under vann med svømmebriller og holde pusten leeeeeenge, slik at vi nesten blir litt bekymra. Men så dukker havfruen opp bli som ei sol og stolt som ei høne over egne ferdigheter. Selma er fortsatt ganske ivrig på å "klare selv". Hun har spesielt sterke meninger om påkledning og hvilke sko hun skal ha på. Man må velge sine kamper som foreldre og det fører til at Selma leder "klær og sko"- kampen ganske klart.


Sindre er veldig trygg i vannet og er flink til å hjelpe lillesøster. Vi bader da også nesten hver dag rett etter barnehagen. Han har også vært på sitt første ordentlige overnattingsbesøk hos bestekompis Sverre. Det gikk fint og mamma og pappa har fått spørsmål om ikke de også kan pusse tenna så forsiktig som pappan til Sverre gjør det.

Ellers nærmer julestria seg. Og førjulstid er julebordstid- også i Singapore. Først er det Herrenes lutefiskaften og Damenes julebord som går av stabelen. Helga etter er det juleball. Siden dette nå er siste desemberen for oss her i Singapore skal vi prøve å få med oss disse evenementene som visstnok er både tradisjonsrike og minneverdige. Det gleder vi oss til.
Ha det godt alle sammen så lenge!
Glums